Psalms 79
1 “A psalm of Asaph.” O God! the nations have come into thine inheritance; They have polluted thy holy temple; They have made Jerusalem a heap of ruins!
Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.
2 They have given the dead bodies of thy servants to be food for the birds of heaven, The flesh of thy holy ones to the wild beasts of the earth!
Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.
3 Their blood have they shed like water around Jerusalem, And there was none to bury them!
Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.
4 We have become the reproach of our neighbors, —The scorn and derision of those around us.
Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.
5 How long, O LORD! wilt thou be angry for ever? How long shall thy jealousy burn like fire?
Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?
6 Pour out thy wrath on the nations which acknowledge thee not. And on the kingdoms which call not upon thy name!
Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!
7 For they have devoured Jacob, And laid waste his dwelling-place.
For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.
8 O remember not against us former iniquities; Let thy tender mercy speedily succor us,
Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!
9 For we are brought very low! Help us, O God of our salvation! for the honor of thy name; F or thy name's sake save us, and forgive our iniquities!
Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!
10 Why should the nations say, “Where is their God?” May the revenging of the blood of thy servants, which hath been shed, Be manifested among the nations before our eyes!
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!
11 Let the cry of the prisoner come before thee! According to the greatness of thy power preserve those that are appointed to die!
Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!
12 And return sevenfold into our neighbors' bosoms The reproach with which they have reproached thee, O Lord!
Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!
13 So shall we, thy people, and the flock of thy pasture, Give thanks to thee for ever. And show forth thy praise to all generations.
Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.
