Psalms 73
1 “BOOK III. A psalm of Asaph.” Truly God is good to Israel, —To those who are pure in heart.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Yet my feet almost gave way; My steps had well nigh slipped:
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For I was envious of the proud, When I saw the prosperity of the wicked.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For they have no pains even to their death; Their bodies are in full health.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 They have not the woes of other men, Neither are they smitten like other men.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore pride encircleth their neck as a collar; Violence covereth them as a garment.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 From their bosom issueth their iniquity; The designs of their hearts burst forth.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They mock, and speak of malicious oppression; Their words are haughty;
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They stretch forth their mouth to the heavens, And their tongue goeth through the earth;
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therefore his people walk in their ways, And there drink from full fountains.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And they say, “How doth God know? How can there be knowledge with the Most High?”
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Behold these are the ungodly! Yet they are ever prosperous; they heap up riches.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Verily I have cleansed my heart in vain; In vain have I washed my hands in innocence.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 For every day have I been smitten; Every morn have I been chastened.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If I should resolve to speak like them, Surely I should be treacherous to the family of thy children.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 So, when I studied to know this, It was painful to my eyes;
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Until I went into the sanctuaries of God, And considered what was their end.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Behold! thou hast set them on slippery places; Thou castest them down into unseen pits.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How are they brought to desolation in a moment, And utterly consumed with sudden destruction!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As a dream when one awaketh, Thou, O Lord! when thou awakest, wilt make their vain show a derision.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 When my heart was vexed And I was pierced in my reins,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 Then was I stupid and without understanding; I was like one of the brutes before thee.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Yet am I ever under thy care; By my right hand thou dost hold me up.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Thou wilt guide me with thy counsel, And at last receive me in glory.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in heaven but thee, And whom on earth do I love in comparison with thee?
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Though my flesh and my heart fail, God is the strength of my heart, and my portion for ever.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For, lo! they who are far from thee perish; Thou destroyest all who estrange themselves from thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But it is good for me to draw near to God; I put my trust in the Lord Jehovah, That I may declare all thy works.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
