Psalms 71
1 In thee, O LORD! do I put my trust! Let me never be put to shame!
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 In thy goodness deliver and rescue me; Incline thine ear to me, and save me!
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be thou the rock of my abode, where I may continually resort! Thou hast granted me deliverance; For thou art my rock and my fortress!
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Save me, O my God! from the hand of the wicked, -From the hand of the unjust and cruel!
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For thou art my hope, O Lord Jehovah! Thou hast been my trust from my youth!
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 Upon thee have I leaned from my birth; From my earliest breath thou hast been my support; My song hath been continually of thee!
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 I am a wonder to many, But thou art my strong refuge.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Let my mouth be filled with thy praise; Yea, all the day long, with thy glory.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Cast me not off in mine old age; Forsake me not, When my strength faileth!
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For my enemies speak against me, And they who lay wait for my life consult together:
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 “God,” say they, “hath forsaken him; Pursue and seize him; for he hath none to deliver him!”
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O God! be not far from me! Come speedily to mine aid, O my God!
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 Let them perish with shame who are my enemies; Let them be covered with contempt and dishonor who seek my hurt!
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 But I will hope continually; I shall yet praise thee more and more.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 My mouth shall speak of thy goodness, —Of thy sure protection all the day long; For thy mercies are more than I can number.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 I will celebrate thy mighty deeds, O Lord Jehovah! I will make mention of thy goodness, of thine only!
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 O God! thou hast taught me from my youth, And thus far have I declared thy wondrous deeds;
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 And now, when I am old and gray-headed, O God! forsake me not, Until I make known thine arm to the next generation, -Thy mighty power to all that are to come!
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 For thy goodness, O God! reacheth to the heavens; Wonderful things doest thou! O God! who is like unto thee?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Thou hast suffered us to see great and grievous troubles; Thou wilt again give us life, And wilt bring us back from the depths of the earth!
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Thou wilt increase my greatness; Thou wilt again comfort me!
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Then will I praise thee with the psaltery; Even thy faithfulness, O my God! To thee will I sing with the harp, O Holy One of Israel!
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 My lips shall rejoice, when I sing to thee; And my soul, which thou hast redeemed from death;
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 My tongue also shall continually speak of thy righteousness: For all who seek my hurt are brought to shame and confounded.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
