Psalms 69
1 “For the leader of the music. Upon the Shoshannim. A psalm of David.” Save me, O God! For the waters press in to my very life!
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I sink in deep mire, where is no standing; I have come into deep waters, and the waves flow over me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I am weary with crying; my throat is parched; Mine eyes are wasted, while I wait for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 More numerous than the hairs of my head are they who hate me without reason; Mighty are they who seek to destroy me, being my enemies without cause: I must restore what I took not away.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 O God! thou knowest my offences, And my sins are not hidden from thee!
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Let not them that trust in thee through me be put to shame, O Lord Jehovah, God of hosts! Let not them that seek thee through me be confounded, O God of Israel!
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 For on account of thee do I suffer reproach, And shame covereth my face!
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I am become a stranger to my brothers; Yea, an alien to my mother's sons.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For zeal for thy house consumeth me, And the reproaches of them that reproach thee fall upon me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 When I weep and fast, That is made my reproach;
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 When I clothe myself in sackcloth, Then I become their by-word.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 They who sit in the gate speak against me, And I am become the song of drunkards.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 Yet will I address my prayer to thee, O LORD! May it be in an acceptable time according to thy great goodness! Hear, O God! and afford me thy sure help!
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Save me from the mire, and let me not sink; May I be delivered from my enemies, —from the deep waters!
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Let not the water-flood overflow me; Let not the deep swallow me up, And let not the pit close her mouth upon me!
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Hear me, O LORD! since great is thy loving-kindness; According to the abundance of thy tender mercies look upon me!
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Hide not thy face from thy servant; I am greatly distressed, O make haste to mine aid!
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Draw near to me, and redeem my life; Deliver me because of my enemies!
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Thou knowest my reproach, and dishonor, and shame; All my adversaries are in thy view!
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Reproach hath broken my heart, and I am full of heaviness; I look for pity, but there is none; For comforters, but find none.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 For my food they give me gall, And in my thirst they give me vinegar to drink.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 May their table be to them a snare; May it be a trap to them, while they are at ease!
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 May their eyes be darkened, that they may not see; And cause their loins continually to shake!
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Pour out upon them thine indignation, And may the heat of thine anger overtake them!
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Let their habitation be desolate, And let none dwell in their tents!
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they persecute those whom thou hast smitten, And talk of the pain of those whom thou hast wounded.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Add iniquity to their iniquity, And let them never come into thy favor!
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Let them be blotted out of the book of the living; Let not their names be written with the righteous!
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 But I am poor, and sorrowful: May thine aid, O God! set me on high!
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 Then I will praise the name of God in a song; I will give glory to him with thanksgiving.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 More pleasing shall this be to the LORD Than a full-horned and full-hoofed bullock.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The afflicted shall see, and rejoice; The hearts of them that fear God shall be revived.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the LORD heareth the poor, And despiseth not his people in their bonds.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Let the heaven and the earth praise him; The sea, and all that move therein!
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will save Zion, and will build the cities of Judah, That they may dwell therein, and possess it.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 Yea, the posterity of his servants shall possess it, And they that love him shall dwell therein.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
