Psalms 63
1 “A psalm of David, when he was in the wilderness of Judah.” O God! thou art my God! earnestly do I seek thee! My soul thirsteth, my flesh longeth for thee, In a dry, thirsty land. where is no water!
Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.
2 Thus I look toward thee in thy sanctuary, To behold thy power and thy glory!
Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.
3 For thy loving-kindness is better than life; Therefore my lips shall praise thee!
For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.
4 Thus will I bless thee, while I live; In thy name will I lift up my hands!
Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.
5 My soul shall be satisfied as with marrow and fatness, And with joyful lips my mouth shall praise thee,
Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.
6 When I think of thee upon my bed, And meditate on thee in the night-watches.
Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.
7 For thou art my help, And in the shadow of thy wings I rejoice.
For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.
8 My soul cleaveth to thee; Thy right hand holdeth me up.
Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.
9 While they who seek to destroy my life Shall themselves go down into the depths of the earth.
Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.
10 They shall be given up to the sword, And be a portion for jackals.
Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.
11 But the king shall rejoice in God; All that swear by him shall be honored; But the mouth of liars shall be stopped.
Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.
