< Psalms 48 >
1 “A psalm of the sons of Korah.” Great is Jehovah, and greatly to be praised In the city of our God, upon his holy mountain.
En sang, en salme; av Korahs barn. Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.
2 Beautiful in its elevation is Mount Zion, The joy of the whole earth; The joy of the farthest North is the city of the great king;
Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad.
3 In her palaces God is known as a refuge.
Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.
4 For, lo! kings were assembled against it; They passed away together.
For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.
5 As soon as they saw, they were astonished; They were confounded, and hasted away.
De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.
6 There terror seized upon them, —Pain, as of a woman in travail;
Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
7 As when the east wind breaketh in pieces The ships of Tarshish.
Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.
8 As we have heard, so have we seen In the city of the LORD of hosts, in the city of our God; God will establish it for ever. (Pause)
Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. (Sela)
9 We think of thy loving-kindness, O God! In the midst of thy temple!
Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.
10 As thy name, O God! so thy praise, extendeth to the ends of the earth; Thy right hand is full of righteousness.
Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.
11 Mount Zion rejoiceth, The daughters of Judah exult, On account of thy righteous judgments.
Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.
12 Go round about Zion; number her towers;
Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!
13 Mark well her bulwarks; count her palaces; That ye may tell it to the next generation!
Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.
14 For this God is our God for ever and ever; He will be our guide unto death.
For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.