Psalms 44
1 “For the leader of the music. A psalm of the sons of Korah.” O God! we have heard with our ears, Our fathers have told us, What deeds thou didst in their days, In the days of old.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 With thine own hand didst thou drive out the nations, And plant our fathers; Thou didst destroy the nations, And cause our fathers to flourish.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For not by their own swords did they gain possession of the land, Nor did their own arms give them victory; But thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance; For thou didst favor them!
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Thou art my king, O God! O send deliverance to Jacob!
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Through thee we may cast down our enemies; Through thy name we may trample upon our adversaries!
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 I trust not in my bow, Nor can my sword save me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 But it is thou only who savest us from our enemies, And puttest to shame those who hate us!
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God will we glory continually; Yea, we will praise thy name for ever! (Pause)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Yet now thou hast cast us off, and put us to shame; Thou goest not forth with our armies.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Thou makest us turn back from the enemy, And they who hate us make our goods their prey.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Thou makest us like sheep destined for food, And scatterest us among the nations.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 Thou sellest thy people for nought, And increasest not thy wealth by their price.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Thou makest us a reproach to our neighbors, A scorn and a derision to those who are around us.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Thou makest us a byword among the nations, And causest the people to shake their heads at us.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 My ignominy is continually before me, And shame covereth my face,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 On account of the voice of the scoffer and the reviler, And on account of the enemy and the avenger.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this hath come upon us; Yet have we not forgotten thee, Nor have we been false to thy covenant.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Our hearts, have not wandered from thee, Nor have our feet gone out of thy path;
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 Though thou hast crushed us in a land of jackals, And covered us with thick darkness.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we had forgotten the name of our God, Or stretched forth our hands to a strange God,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 Surely God would search it out; For he knoweth the secrets of the heart.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 But for thy sake we are killed all the day; We are counted as sheep for the slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Awake! why sleepest thou, O Lord? Arise! cast us not off for ever!
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Wherefore dost thou hide thy face, And forget our affliction and oppression?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 Our soul is bowed down to the dust; Our body cleaveth to the earth.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Arise, O thou, our strength! And deliver us, for thy mercy's sake!
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
