Psalms 27

1 “A psalm of David.” The LORD is my light and my salvation; Whom shall I fear? The LORD is the shield of my life; Of whom shall I be afraid?

Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

2 When the wicked came upon me to devour me, Even my persecutors and enemies, they stumbled and fell.

Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.

3 Though a host should encamp against me, my heart shall not fear; Though war should rise against me, yet will I be confident.

Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.

4 One thing have I desired of the LORD; that do I yet seek; That I may dwell in the house of the LORD all the days of my life, To behold the grace of the LORD, And to gaze upon his temple.

Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.

5 For in the day of trouble he will hide me in his pavilion; Yea, in the secret place of his tabernacle will he shelter me; He will set me upon a rock.

For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.

6 Yea, already doth he lift my head above my enemies, who are around me; Therefore in his tabernacle will I offer sacrifices with the sound of trumpets; I will sing, yea, with instruments of music I will give praise to the LORD.

Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.

7 Hear my voice, O LORD! when I cry unto thee; Have pity upon me, and answer me!

Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!

8 When I think of thy precept, “Seek ye my face!” Thy face, LORD, do I seek.

Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.

9 O hide not thou thy face from me; Cast not thy servant away in displeasure! Thou hast been my help, do not leave me; Do not forsake me, O God, my helper!

Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!

10 For my father and my mother have forsaken me; But the LORD will take me up.

For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.

11 Teach me thy way, O LORD! And lead me in the right path, because of my enemies!

Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!

12 Give me not up to the will of my adversaries! For false witnesses have risen up against me, And such as breathe out injustice.

Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.

13 I trust that I shall see the goodness of the LORD In the land of the living. Hope thou in the LORD!

O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -

14 Be of good courage; let thy heart be strong; Hope thou in the LORD!

Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!