Psalms 144

1 Blessed be the LORD, my rock, Who teacheth my hands to war, And my fingers to fight!

Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,

2 He who is my loving-kindness and my fortress; My high tower and my deliverer, My shield, and he in whom I trust; Who subdueth peoples under me.

mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!

3 LORD, what is man, that thou art mindful of him, Or the son of man, that thou makest account of him?

Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?

4 Man is like a vapor; His day is like a shadow that passeth away.

Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.

5 Bow thy heavens, O LORD! and come down; Touch the mountains, so that they shall smoke!

Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!

6 Cast forth lightnings, and scatter them; Shoot forth thine arrows, and destroy them!

Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!

7 Send forth thine hand from above; Rescue and save me from deep waters; From the hands of aliens,

Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,

8 Whose mouth uttereth deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood!

dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.

9 I will sing to thee a new song, O God! Upon a ten-stringed psaltery will I sing praise to thee;

Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,

10 To thee, who givest salvation to kings, Who deliverest David, thy servant, from the destructive sword!

du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.

11 Rescue and deliver me from the hands of aliens, Whose mouth uttereth deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood!

Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!

12 That our sons may be as plants, Grown up in their youth; Our daughters as corner-pillars, Hewn like those of a palace!

So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,

13 That our garners may be full, Affording all kinds of store; That our sheep may bring forth thousands And ten thousands in our streets.

so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,

14 That our cattle may be fruitful; That there be no breaking in, or going out; And no outcry in our streets.

so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.

15 Happy the people that is in such a state! Yea, happy the people whose God is Jehovah!

Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.