< Psalms 139 >

1 “For the leader of the music. A psalm of David.” O LORD! thou hast searched me and known me!
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Thou knowest my sitting-down and my rising-up; Thou understandest my thoughts from afar!
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Thou seest my path and my lying-down, And art acquainted with all my ways!
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For before the word is upon my tongue, Behold, O LORD! thou knowest it altogether!
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Thou besettest me behind and before, And layest thine hand upon me!
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Such knowledge is too wonderful for me; It is high, I cannot attain to it!
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Whither shall I go from thy spirit, And whither shall I flee from thy presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend into heaven, thou art there! If I make my bed in the underworld, behold, thou art there! (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I take the wings of the morning, And dwell in the remotest parts of the sea,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 Even there shall thy hand lead me, And thy right hand shall hold me!
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 If I say, “Surely the darkness shall cover me;” Even the night shall be light about me.
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 Yea, the darkness hideth not from thee, But the night shineth as the day; The darkness and the light are both alike to thee!
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For thou didst form my reins; Thou didst weave me in my mother's womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will praise thee; for I am fearfully and wonderfully made; Marvellous are thy works, And this my soul knoweth full well!
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My frame was not hidden from thee, When I was made in secret. When I was curiously wrought in the lower parts of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Thine eyes did see my substance, while yet unformed, And in thy book was every thing written; My days were appointed before one of them existed.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How precious to me are thy thoughts, O God! How great is the sum of them!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I should count them, they would outnumber the sand: When I awake, I am still with thee!
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 O that thou wouldst slay the wicked, O God! Ye men of blood, depart from me!
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 For they speak against thee wickedly; Thine enemies utter thy name for falsehood.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Do I not hate them that hate thee, O LORD? Do I not abhor them that rise up against thee?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 Yea, I hate them with perfect hatred; I count them mine enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Search me, O God! and know my heart; Try me, and know my thoughts;
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 And see if the way of trouble be within me, And lead me in the way everlasting!
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!

< Psalms 139 >