Psalms 104
1 Bless the LORD, O my soul! O LORD, my God! thou art very great! Thou art clothed with glory and majesty!
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 He covereth himself with light as with a garment; He spreadeth out the heavens like a curtain;
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 He layeth the beams of his chambers in the waters; He maketh the clouds his chariot; He rideth upon the wings of the wind.
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 He maketh the winds his messengers, The flaming lightnings his ministers.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 He established the earth on its foundations; It shall not be removed for ever.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Thou didst cover it with the deep as with a garment; The waters stood above the mountains!
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 At thy rebuke they fled; At the voice of thy thunder they hasted away.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 The mountains rose, the valleys sank, In the place which thou didst appoint for them.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Thou hast established a bound which the waters may not pass, That they may not return, and cover the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 He sendeth forth the springs in brooks; They run among the mountains;
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They give drink to all the beasts of the forest; In them the wild asses quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 About them the birds of heaven have their habitation; They sing among the branches.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 He watereth the hills from his chambers; The earth is satisfied with the fruit of thy works!
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 He causeth grass to spring up for cattle, And herbage for the service of man, To bring forth food out of the earth,
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 And wine that gladdeneth the heart of man, Making his face to shine more than oil, And bread that strengtheneth man's heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The trees of the LORD are full of sap, The cedars of Lebanon, which he hath planted;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 There the birds build their nests; In the cypresses the stork hath her abode.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high hills are a refuge for the wild goats, And the rocks for the conies.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He appointed the moon to mark seasons; The sun knoweth when to go down.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night, When all the beasts of the forest go forth!
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The young lions roar for prey, And seek their food from God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 When the sun ariseth, they withdraw themselves, And lie down in their dens.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Man goeth forth to his work, And to his labor, until the evening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 O LORD! how manifold are thy works! In wisdom hast thou made them all! The earth is full of thy riches!
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 Lo! this great and wide sea! In it are moving creatures without number, Animals small and great.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There go the ships; There is the leviathan, which thou hast made to play therein.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 All these wait on thee To give them their food in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Thou givest it to them, they gather it; Thou openest thine hand, they are satisfied with good.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Thou hidest thy face, they are confounded; Thou takest away their breath, they die, And return to the dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Thou sendest forth thy spirit, they are created, And thou renewest the face of the earth.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 The glory of the LORD shall endure for ever; The LORD shall rejoice in his works;
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 He looketh on the earth, and it trembleth; He toucheth the hills, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing to the LORD as long as I live, I will sing praise to my God while I have my being.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 May my meditation be acceptable to him! I will rejoice in the LORD.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 May sinners perish from the earth, And the wicked be no more! Bless the LORD, O my soul! Praise ye the LORD!
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
