Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon, the son of David, king of Israel:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 That one may learn wisdom and instruction, And receive words of understanding;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 That one may gain the instruction of prudence, Justice, equity, and uprightness;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Which will give caution to the simple, To the young man wisdom and discretion;
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Let the wise man hear, and he will increase his knowledge, And the man of understanding will gain wise counsels;
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 So as to understand a proverb and a deep maxim, The words of the wise and their dark sayings.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 The fear of the LORD is the beginning of knowledge; Fools despise wisdom and instruction.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Hear, O my son! the instruction of thy father, And neglect not the teaching of thy mother!
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For they shall be a graceful wreath for thy head, And a chain around thy neck.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 My son, if sinners entice thee, Consent thou not!
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 If they say, “Come with us, Let us lie in wait for blood, Let us lurk secretly for him who is innocent in vain;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 Let us swallow them up alive, like the underworld, Yea, in full health, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 We shall find all kinds of precious substance, We shall fill our houses with spoil;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Thou shalt cast thy lot among us; We will all have one purse;”—
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 My son, walk thou not in their way, Refrain thy foot from their path!
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For their feet run to evil, And make haste to shed blood.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 For as the net is spread in vain Before the eyes of any bird,
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 So they lie in wait for their own blood; They lurk secretly for their own lives.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Such are the ways of every one greedy of unjust gain; It taketh away the life of the possessor thereof.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Wisdom crieth out in the highway; In the market-place she uttereth her voice;
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 At the head of the noisy streets she crieth aloud; At the entrances of the gates, throughout the city, she proclaimeth her words [[saying]]:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? How long will scoffers delight themselves in scoffing, And fools hate knowledge?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Turn ye at my reproof! Behold, I will pour out my spirit to you; I will make known my words to you!
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 “Because I have called, and ye have refused, —Because I have stretched out my hand, and no one hath regarded.
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Because ye have rejected all my counsel, And have slighted my rebuke, —
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 I also will laugh at your calamity, I will mock when your fear cometh;
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 When your fear cometh upon you like a storm. And destruction overtaketh you like a whirlwind, When distress and anguish come upon you.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Then will they call upon me, but I will not answer! They will seek me early, But they shall not find me!
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Because they have hated knowledge, And have not chosen the fear of the LORD, —
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Because they would not attend to my counsel, And have despised all my reproof, —
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, And be filled to the full with their own devices;
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Yea, the turning away of the simple shall slay them, And the carelessness of fools shall destroy them.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 But whoso hearkeneth to me shall dwell securely, And shall not be disquieted with the fear of evil.”
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
