Proverbs 7
1 My son, keep my words, And treasure up my commandments with thee!
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Keep my commandments and live! Yea, my teaching, as the apple of thine eye!
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Bind them upon thy fingers, Write them upon the tablet of thy heart!
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Say unto wisdom, “Thou art my sister!” And call understanding thy near acquaintance;
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 That they may keep thee from the wife of another, From the stranger, that useth smooth words.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 For through the window of my house, Through the lattice I was looking forth,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 And I saw among the simple ones, I discerned among the youths, A young man void of understanding.
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 He was passing through the street near her corner, And was going the way to her house,
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 At twilight, in the evening, At midnight, yea, in the thick darkness.
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 And, behold, a woman met him, In the attire of a harlot, and subtle of heart, —
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 One noisy and unruly, Whose feet abide not in her house;
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Who is now in the streets, now in the broad places, And lurketh near every corner.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 She caught hold of him and kissed him, And with a shameless face said to him,
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 “Thank-offerings have been upon me, And this day have I performed my vows;
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Therefore came I forth to meet thee, —Diligently to seek thy face, and I have found thee!
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 I have spread my bed with coverlets, With tapestry of the thread of Egypt.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 I have sprinkled my bed With myrrh, aloes, and cinnamon.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Come, let us take our fill of love until the morning; Let us solace ourselves with caresses.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 For the good-man is not at home; He is gone a long journey;
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 He hath taken a purse of money with him; At the day of the full moon he will return.”
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 By her much fair speech she seduced him; By the smoothness of her lips she drew him away.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 He goeth after her straightway, As an ox goeth to the slaughter, Or as one in fetters to the chastisement of the fool,
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Till an arrow strike through his liver; —As a bird hasteneth into the snare, And knoweth not that it is laid for its life.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Now, therefore, ye children, hearken to me, And attend to the words of my mouth!
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Let not thy heart turn aside to her ways; Go not astray in her paths!
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 For many are the wounded which she hath cast down; Yea, countless is the number of those slain by her.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
