Proverbs 7
1 My son, keep my words, And treasure up my commandments with thee!
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments and live! Yea, my teaching, as the apple of thine eye!
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind them upon thy fingers, Write them upon the tablet of thy heart!
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say unto wisdom, “Thou art my sister!” And call understanding thy near acquaintance;
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 That they may keep thee from the wife of another, From the stranger, that useth smooth words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For through the window of my house, Through the lattice I was looking forth,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 And I saw among the simple ones, I discerned among the youths, A young man void of understanding.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 He was passing through the street near her corner, And was going the way to her house,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 At twilight, in the evening, At midnight, yea, in the thick darkness.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And, behold, a woman met him, In the attire of a harlot, and subtle of heart, —
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 One noisy and unruly, Whose feet abide not in her house;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Who is now in the streets, now in the broad places, And lurketh near every corner.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 She caught hold of him and kissed him, And with a shameless face said to him,
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “Thank-offerings have been upon me, And this day have I performed my vows;
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Therefore came I forth to meet thee, —Diligently to seek thy face, and I have found thee!
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have spread my bed with coverlets, With tapestry of the thread of Egypt.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have sprinkled my bed With myrrh, aloes, and cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us take our fill of love until the morning; Let us solace ourselves with caresses.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For the good-man is not at home; He is gone a long journey;
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He hath taken a purse of money with him; At the day of the full moon he will return.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 By her much fair speech she seduced him; By the smoothness of her lips she drew him away.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 He goeth after her straightway, As an ox goeth to the slaughter, Or as one in fetters to the chastisement of the fool,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Till an arrow strike through his liver; —As a bird hasteneth into the snare, And knoweth not that it is laid for its life.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Now, therefore, ye children, hearken to me, And attend to the words of my mouth!
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not thy heart turn aside to her ways; Go not astray in her paths!
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For many are the wounded which she hath cast down; Yea, countless is the number of those slain by her.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
