Proverbs 12
1 He who loveth correction loveth knowledge; But he who hateth rebuke remaineth stupid.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 The good man obtaineth favor from the LORD; But the man of wicked devices he condemneth.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 A man shall not be established by wickedness; But the root of the righteous shall not be moved.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 A virtuous woman is a crown to her husband; But she who causeth shame is as rottenness in his bones.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 The purposes of the righteous are just; The designs of the wicked are deceitful.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 The words of the wicked lie in wait for men's blood; But the mouth of the upright delivereth them.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 The wicked are overthrown, and are no more; But the house of the righteous shall stand.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 A man will be commended according to his wisdom; But he that is of a perverse heart shall be despised.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Better is he that demeaneth himself, and hath a servant, Than he that exalteth himself, and hath no bread.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 The righteous man careth for the life of his beast; But the tender mercies of the wicked are cruel.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 He who tilleth his own land shall be satisfied with bread; But he who followeth worthless persons is void of understanding.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 The wicked man longeth after the prey of evil-doers; But the root of the righteous yieldeth fruit.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 In the transgression of the lips is a dangerous snare; But the righteous man shall escape from trouble.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 By the fruit of a man's mouth he shall be filled with good, And the recompense of a man's hands shall be rendered unto him.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 The way of a fool is right in his own eyes; But he that hearkeneth to counsel is wise.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 A fool's wrath is instantly known; But he that hideth insult is wise.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 He that speaketh truth testifieth what is right; But a false witness, deceit.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 There is who babbleth like the piercing of a sword; But the tongue of the wise is health.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 The lip of truth shall be established for ever; But the tongue of falsehood, but for a moment.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Deceit is in the heart of those who contrive evil; But to the counsellors of peace shall be joy.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 No evil shall happen to the righteous; But the wicked shall be filled with calamity.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 False lips are the abomination of the LORD; But they who deal truly are his delight.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 A prudent man concealeth his knowledge; Bur the heart of fools proclaimeth their foolishness.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 The hand of the diligent shall bear rule; But the slothful shall be under tribute.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Anxiety in the heart of a man boweth it down; But a kind word maketh it glad.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 The righteous showeth the way to his neighbor; But the way of the wicked leadeth them astray.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 The slothful man shall not roast his game; But a precious treasure to any man is he that is diligent.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 In the path of righteousness is life, And in her pathway there is no death.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
