Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon, the son of David, king of Israel:
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 That one may learn wisdom and instruction, And receive words of understanding;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 That one may gain the instruction of prudence, Justice, equity, and uprightness;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 Which will give caution to the simple, To the young man wisdom and discretion;
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Let the wise man hear, and he will increase his knowledge, And the man of understanding will gain wise counsels;
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 So as to understand a proverb and a deep maxim, The words of the wise and their dark sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the LORD is the beginning of knowledge; Fools despise wisdom and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hear, O my son! the instruction of thy father, And neglect not the teaching of thy mother!
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For they shall be a graceful wreath for thy head, And a chain around thy neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners entice thee, Consent thou not!
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, “Come with us, Let us lie in wait for blood, Let us lurk secretly for him who is innocent in vain;
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Let us swallow them up alive, like the underworld, Yea, in full health, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We shall find all kinds of precious substance, We shall fill our houses with spoil;
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Thou shalt cast thy lot among us; We will all have one purse;”—
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, walk thou not in their way, Refrain thy foot from their path!
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run to evil, And make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 For as the net is spread in vain Before the eyes of any bird,
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 So they lie in wait for their own blood; They lurk secretly for their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Such are the ways of every one greedy of unjust gain; It taketh away the life of the possessor thereof.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom crieth out in the highway; In the market-place she uttereth her voice;
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 At the head of the noisy streets she crieth aloud; At the entrances of the gates, throughout the city, she proclaimeth her words [[saying]]:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? How long will scoffers delight themselves in scoffing, And fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn ye at my reproof! Behold, I will pour out my spirit to you; I will make known my words to you!
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 “Because I have called, and ye have refused, —Because I have stretched out my hand, and no one hath regarded.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 Because ye have rejected all my counsel, And have slighted my rebuke, —
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I also will laugh at your calamity, I will mock when your fear cometh;
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When your fear cometh upon you like a storm. And destruction overtaketh you like a whirlwind, When distress and anguish come upon you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then will they call upon me, but I will not answer! They will seek me early, But they shall not find me!
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because they have hated knowledge, And have not chosen the fear of the LORD, —
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Because they would not attend to my counsel, And have despised all my reproof, —
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, And be filled to the full with their own devices;
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Yea, the turning away of the simple shall slay them, And the carelessness of fools shall destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But whoso hearkeneth to me shall dwell securely, And shall not be disquieted with the fear of evil.”
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
