Mark 8
1 In those days, there being again a great multitude, and they having nothing to eat, he called the disciples to him, and saith to them,
Ein gong ved det leitet var det atter mykje folk samla, og dei hadde ingen ting å eta. Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde:
2 I have compassion on the multitude, because they have remained with me now three days, and they have nothing to eat.
«Eg ynkast yver folket! No hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og hev ingen ting å eta.
3 And if I send them away fasting to their houses, they will faint on the road; and some of them have come from altar.
Let eg deim fara fastande heim att, so kjem dei til å ormegtast på vegen; og sume av dei hev kome lange vegar.»
4 And his disciples answered him, Whence can ally one satisfy these men with bread here in a wilderness?
«Kvar kann ein få brød frå til å metta alle desse, her i øydemarki?» svara læresveinarne.
5 And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven.
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei.
6 And he ordered the multitude to lie down on the ground; and he took the seven loaves, and gave thanks, and broke, and gave to his disciples to set before them; and they set them before the multitude.
Då let han folket setja seg ned på marki, og han tok dei sju leivarne og takka og braut dei sund og gav deim til læresveinarne, so dei skulde setja deim fram; og dei sette deim fram for folket.
7 And they had a few small fishes; and having blessed them, he set them before them.
Og dei hadde nokre få små fiskar; deim velsigna han og, og sagde at dei skulde setja deim fram.
8 And they ate, and were filled; and they took up of the fragments that remained, seven baskets.
Då dei hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som låg att; det vart sju korger.
9 And they were about four thousand; and he sent them away.
Og der var um lag fire tusund mann. So bad han farvel med deim.
10 And immediately going on board the boat with his disciples, he came into the region of Dalmanutha.
Straks etter gjekk han i båten med læresveinarne sine og for til Dalmanuta-bygdi.
11 And the Pharisees came out, and began to question with him, seeking of him a sign from heaven, trying him.
Dit kom farisæarane og, og dei tok til å ordkastast med honom, og kravde eit teikn frå himmelen av honom; for dei vilde freista honom.
12 And sighing deeply in his spirit, he saith, Why doth this generation seek for a sign? Truly do I say to you, A sign will not he given to this generation.
Då sukka han av hjartans grunn og sagde: «Kvi krev denne ætti eit teikn? Det segjer eg dykk for sant: Aldri skal denne ætti få noko teikn!»
13 And leaving them, he again went on board and crossed to the other side.
Dermed gjekk han ifrå deim og steig ut i båten att, og for yver sjøen.
14 And they had forgotten to take bread, and had not in the boat with them more than one loaf.
Dei hadde gløymt å taka brød med seg; ein leiv var alt dei hadde med seg i båten.
15 And he charged them, saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees, and the leaven of Herod.
So vara han deim åt og sagde: «Sjå dykk fyre, og agta dykk for surdeigen åt farisæarane og surdeigen åt Herodes!»
16 And they reasoned among themselves, saying, It is because we have no bread.
Då tala dei med kvarandre um at dei hadde’kje brød.
17 And knowing it, he saith to them, Why are ye reasoning, because ye have no bread? Do ye not yet perceive nor understand? Have ye your mind still blinded?
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi talar de um at de ikkje hev brød? Ser og skynar de endå ingen ting? Er de so tungnæme?
18 Having eyes, do ye not see? and having ears, do ye not hear? And do ye not remember,
De hev augo, og ser ikkje! De hev øyro og høyrer ikkje! Kjem de då ikkje i hug
19 when I broke the five loaves among the five thousand, and how many baskets full of fragments ye took up? They say to him, Twelve.
den gongen eg bytte sund dei fem brødleivarne åt dei fem tusund - kor mange korger fulle av brødstykke sanka de i hop?» «Tolv, » svara dei.
20 When also the seven among the four thousand, how many baskets full of fragments did ye take up? And they say, Seven.
«Og då eg bytte ut dei sju leivarne åt dei fire tusund, kor mange fulle brødkorger samla de då upp?» - «Sju, » svara dei.
21 And he said to them, Do ye not yet understand?
Skynar de endå ingen ting? sagde han då.
22 And they come to Bethsaida. And they bring to him a blind man, and beseech him to touch him.
So kom dei til Betsaida. Der leidde dei ein blind mann fram til honom, og bad at han vilde leggja henderne på honom.
23 And taking the blind man by the hand, he led him out of the village; and spitting on his eyes, and putting his hands on him, he asked him if he saw anything.
Då tok han den blinde i handi, og leidde honom ut or grendi. So vætte han augo hans med råke av munnen sin, og lagde henderne på honom og spurde: «Ser du noko?»
24 And he looked up, and said, I can see men, for I see them as trees, walking.
Mannen såg upp og sagde: «Eg augnar folk som gjeng ikring; dei ser ut for meg som trestuvar.»
25 Then he again put his hands on his eyes, and he saw clearly, and was restored, and saw all things distinctly.
So lagde Jesus endå ein gong henderne på augo hans. Då braut syni hans fram; han vart god att og kunde skilja allting klårt.
26 And he sent him away to his house, saying, Go not into the village.
Jesus sende honom heim att og sagde: «Gakk ikkje inn i grendi, og seg det ikkje til nokon i grendi!»
27 And Jesus went out, and his disciples, into the villages of Caesarea Philippi. And on the way he asked his disciples, saying to them, Who do men say that I am?
Sidan for Jesus og læresveinarne hans burt til grenderne kring Cæsarea Filippi. Og på vegen spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
28 And they answered him, saying, John the Baptist; and others, Elijah; and others, One of the prophets.
«Johannes døyparen, » svara dei; og sume segjer: «Elia», andre: «Ein av profetarne.»
29 And he asked them, But who do ye say that I am? Peter answering saith to him, Thou art the Christ.
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Du er Messias!»
30 And he strictly charged them to tell no one concerning him.
Men det forbaud han deim strengt å segja med nokon.
31 And he began to teach them that the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders and the chief priests and the scribes, and be put to death, and after three days rise again;
So tok han til å læra deim at Menneskjesonen laut lida mykje, og at styresmennerne og dei øvsteprestarne og dei skriftlærde skulde skjota honom ifrå seg, og at han laut lata livet, men tri dagar etter skulde han standa upp att.
32 and he told them this plainly. And Peter, taking him aside, began to rebuke him.
Og det sagde han med reine ord. Då tok Peter honom til sides og tok til å telja for honom.
33 But he turning about and looking at his disciples, rebuked Peter, and saith, Get thee behind me, Satan! for thy thoughts are not on the things of God, but on those of men.
Men han snudde seg, og då han såg læresveinarne sine, tala han strengt til Peter og sagde: «Burt frå augo mine, Satan! Du hev ingen tanke for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
34 And calling the multitude to him with his disciples also, he said to them, Whoever chooseth to follow me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
So kalla han folket til seg saman med læresveinarne sine og sagde: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
35 For whoever chooseth to save his life, will lose it; but whoever shall lose his life for the sake of me and of the glad tidings, will save it.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi og evangeliet skuld, han skal berga det.
36 For what doth it profit a man to gain the whole world, and forfeit his life?
Kva gagnar det eit menneskje å vinna heile verdi, men tapa sjæli si?
37 For what can a man give as an exchange for his life?
For kva kann menneskjet gjeva i byte for sjæli si?
38 For whoever shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, of him will also the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.
For den som skjemmest ved meg og ordi mine i denne utrue og synduge ætti, honom skal og Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin med dei heilage englarne.
