Mark 7
1 And there come together to him the Pharisees, and some of the scribes, who came from Jerusalem;
Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
2 and seeing some of his disciples eating bread with defiled, that is, unwashed hands,
Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
3 (for the Pharisees, and all the Jews, unless they wash their hands often, do not eat, holding fast the tradition of the elders;
fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
4 and on coming from the marketplace, unless they bathe, they do not eat; and there are many other things which they have received to hold, the dipping of cups, and pitchers, and brazen vessels; )
og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
5 then the Pharisees and scribes ask him, Why do not thy disciples walk according to the tradition of the elders, but eat bread with defiled hands?
Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
6 And he said to them, Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, “This people honoreth me with their lips, but their heart is far from me.
Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
7 But in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.”
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
8 Laying aside, the commandment of God, ye hold fast the tradition of men.
I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
9 And he said to them, Full well do ye reject the commandment of God, that ye may keep your tradition!
Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
10 For Moses said, “Honor thy father and thy mother;” and, “He that curseth father or mother, let him surely die.”
For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
11 But ye say, If a man say to his father or mother, Whatever thou mightst receive in aid from me is Corban, that is, a gift to God, [[he is not bound by the command. Thus]]
men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
12 ye suffer him no longer to do anything for his father or his mother;
så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
13 making void the word of God by your tradition, which ye have handed down; and many such things ye do.
og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
14 And again calling the multitude to him, he said to them, Hearken to me all of you, and understand.
Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
15 Nothing that entereth into a man from without can defile him; but the things that come out of him are what defile a man.
Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Om nogen har ører å høre med, han høre!
17 And when he had gone into the house from the crowd, his disciples asked him concerning the parable.
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
18 And he saith to them, Are ye too so without discernment? Do ye not understand that whatever thing from without entereth into a man, cannot defile him?
Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
19 because it entereth not into his heart, but into the stomach; and goeth out into the drain, which cleanseth all kinds of food.
Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
20 And he said, That which cometh out of a man, that defileth a man.
Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
21 For from within, out of the heart of men, come forth evil thoughts, fornications,
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
22 thefts, murders, adulteries, covetousness, iniquities, deceit, wantonness, an evil eye, blasphemy, pride, foolishness.
hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
23 All these evil things come from within, and defile a man.
Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
24 And rising up, he departed thence into the borders of Tyre; and entering into a house, he desired that no one should know it; but he could not escape notice.
Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
25 But a woman, whose young daughter had an unclean spirit, immediately hearing of him, came in, and fell at his feet.
men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
26 The woman was a Greek, a Syrophoenician by nation; and she besought him that he would cast out the demon from her daughter.
Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
27 And he said to her, Let the children be filled first; for it is not well to take the children's bread and throw it to the little dogs.
Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
28 But she answered, and saith to him, Yea, Lord; even the little dogs under the table eat of the children's crumbs.
Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
29 And he said to her, For this saying go thy way; the demon hath gone out of thy daughter.
Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
30 And going away to her house, she found the child laid upon the bed, and the demon gone out.
Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
31 And again leaving the borders of Tyre, he came through Sidon to the lake of Galilee, through the midst of the borders of Decapolis.
Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
32 And they bring to him one that was deaf, and had an impediment in his speech, and beseech him to lay his hand upon him.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
33 And taking him aside from the multitude, he put his fingers into his ears, and having spit, touched his tongue;
Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
34 and looking up to heaven, he sighed, and saith to him, Ephphatha, that is, Be opened.
og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
35 And his ears were opened; and the string of his tongue was immediately loosed, and he spoke plain.
Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
36 And he charged them to tell no one; but the more he charged them, the more did they publish it.
Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
37 And they were beyond measure astonished, saying, He hath done all things well; he maketh both the deaf to hear, and the dumb to speak.
Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
