Mark 6
1 And he went out from thence, and cometh into his own country; and his disciples follow him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 And when the sabbath was come, he began to teach in the synagogue. And most people when they heard him were astonished, saying, Whence hath this man these things? And what is the wisdom which is given him? And how is it that such miracles are wrought by his hands?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Is not this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, and Joses, and Judah, and Simon? And are not his sisters here with us? And they took offence at him.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 And Jesus said to them, A prophet is not without honor except in his own country, and among his own kindred, and in his own house.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he could not do any miracle there, except that he laid his hand upon a few sick persons, and cured them.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And he wondered at their want of faith. And he went about the surrounding villages teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 And he calleth to him the twelve, and began to send them forth by two and two; and gave them power over the unclean spirits;
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 and commanded them that they should take nothing for the way but a staff only; no bread, no bag, no money in their girdle;
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but to be shod with sandals; and, Do not put on two coats.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 And he said to them, Wherever ye enter a house, there abide fill ye leave that place.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 And whatever place shall not receive you, nor hear you, when ye go thence, shake off the dust under your feet as a testimony to them.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 And they went out and preached that men should repent;
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 and they cast out many demons, and anointed with oil many sick persons, and healed them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And king Herod heard of him (for his name was spread abroad), and he said, John the Baptizer hath risen from the dead, and therefore do these powers work in him. But others said, It is Elijah.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 And others said, It is a prophet, as one of the prophets.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But Herod hearing of it said, John, whom I beheaded, hath risen again.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herod himself had sent forth and seized John, and bound him in prison, on account of Herodias, his brother Philip's wife; for he had married her.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For John had said to Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 And Herodias was enraged against him, and wished to put him to death, but could not.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 For Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and was regardful of him; and on hearing him, was in much anxiety, and listened to him gladly.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 And a convenient day having come, when Herod on his birthday made a supper for his nobles and chief captains and the principal men of Galilee,
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 and the daughter of Herodias came in and danced, she pleased Herod and those at table with him; and the king said to the damsel, Ask of me whatever thou wilt, and I will give it thee.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 And he swore to her, Whatever thou shalt ask of me, I will give thee, to the half of my kingdom.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 And she went out and said to her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptizer.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 And she came in immediately with haste to the king, and asked, saying, I desire that thou wilt give me immediately on a platter the head of John the Baptist.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 And the king was exceedingly sorry; but on account of his oaths, and of those at table with him, he would not refuse her.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 And the king immediately sent one of his guards, and ordered his head to be brought. And he went and beheaded him in the prison,
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and brought his head on a platter, and gave it to the damsel; and the damsel gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 And his disciples, when they heard of it, came and took up his body, and laid it in a tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 And the apostles gather together to Jesus, and told him all which they had done and taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 And he saith to them, Come ye by yourselves apart into a desert place, and rest a while. For there were many coming and going; and they had no leisure, even to eat.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 And they went away into a desert place in the boat apart.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 And many saw them departing, and knew them, and ran together on foot thither from all the cities, and arrived before them.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 And when he came forth, he saw a great multitude, and was moved with compassion for them, because they were as sheep not having a shepherd; and he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 And late in the day his disciples came to him, and said, This is a desert place, and it is now late;
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 send them away, that they may go into the surrounding fields and villages, and buy themselves something to eat.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 But he answering said to them, Give ye them to eat. And they say to him, Shall we go and buy two hundred denaries' worth of bread, and give them to eat?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 He saith to them, How many loaves have ye? Go and see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 And he ordered them to make all lie down in companies upon the green grass.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they lay down in ranks, by hundreds, and by fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 And taking the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven and blessed, and broke the loaves, and gave them to the disciples to set before them; and the two fishes he divided among them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 And they all ate, and were filled.
Og de åt alle og blev mette;
43 And they took up twelve baskets full of the fragments, and of the fishes.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 And they who ate of the loaves were five thousand men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 And he immediately constrained his disciples to get into the boat, and to go before to the other side to Bethsaida, while he sent the multitude away.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 And when he had taken leave of them, he went away into the mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when evening came, the boat was in the midst of the lake; and he was alone on the land.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 And when he saw them toiling hard in rowing, for the wind was against them, about the fourth watch of the night he cometh to them, walking upon the lake. And he would have passed by them;
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 but they, seeing him walking upon the lake, thought it was a spectre, and cried out.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 For they all saw him, and were terrified. But he immediately spoke with them, and saith to them, Be of good cheer; it is I, be not afraid.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 And he went up to them into the boat, and the wind ceased. And they were exceedingly astonished, beyond measure.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 For they did not consider the matter of the loaves; but their heart was hardened.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 And crossing over, they came to land, to Gennesaret; and anchored there.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 And when they had come out of the boat, the people immediately knowing who he was,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 ran through all that region, and began to carry about on beds those that were sick to the place where they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And wherever he entered into villages or cities or the open country, they laid the sick in the market-places, and besought him that they might touch if it were but the fringe of his garment; and as many as touched him were made well.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
