Mark 5
1 And they came to the other side of the lake, into the country of the Gerasenes.
So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi,
2 And when he had come out of the boat, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne.
3 who had his dwelling in the tombs; and not even with a chain could any one bind him any longer;
Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor;
4 because he had often been bound with fetters and chains, and the chains had been snapped asunder by him, and the fetters broken in pieces; and no one could master him;
for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom.
5 and continually, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself, with stones.
Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar.
6 And seeing Jesus afar off, he ran and bowed down before him,
Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans,
7 and cried out with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, Son of the most high God? I adjure thee by God, do not torment me.
og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!»
8 For he was saying to him, Unclean spirit, come out from the man.
For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!»
9 And he asked him, What is thy name? And he saith to him, Legion is my name; for we are many.
«Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt, » svara han; «for me er mange.»
10 And he besought him much not to send them out of the country.
Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi.
11 Now there was there, by the mountain, a great herd of swine feeding.
No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet;
12 And they besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.
so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!»
13 And he gave them leave. And the unclean spirits coming out, entered into the swine; and the herd rushed down the steep into the lake, about two thousand, and were drowned in the lake.
Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast.
14 And they that fed them fled, and told the news in the city and in the country. And they came to see what had been done.
Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt.
15 And they come to Jesus, and see him who had been possessed by demons, sitting, clothed, and in his right mind, —him who had had the legion; and they were afraid.
Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle.
16 And they who saw it told them how it befell him that was possessed by the demons, and concerning the swine.
Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini,
17 And they began to beseech him to depart from their borders.
tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira.
18 And when he was going on board the boat, he that had been possessed by the demons besought him that be might be with him.
Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom.
19 And he did not permit him, but said to him, Go to thy house to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and that he hath had compassion on thee.
Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!»
20 And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him; and all wondered.
So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg.
21 And when Jesus had crossed again in the boat to the ether side, a great multitude gathered about him; and he was by the lake.
Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom.
22 And there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and seeing him, he fell at his feet,
Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans
23 and besought him much, saying, My little daughter lieth at the point of death; I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be saved and live.
og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!»
24 And he went with him; and a great multitude followed him, and pressed upon him.
Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom.
25 And a woman, who had had an issue of blood twelve years,
Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år.
26 and had undergone much at the hands of many physicians, and spent all that she had, and was not at all benefited, but rather grew worse,
Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre.
27 having heard about Jesus, came in the crowd behind, and touched his garment.
Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans.
28 For she said, If I touch even his garments, I shall be made well.
«Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att, » tenkte ho.
29 And immediately the fountain of her blood was dried up; and she perceived in her body that she was cured of her plague.
Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen.
30 And Jesus immediately perceiving in himself that power had gone out from him, turned round in the crowed, and said, Who touched my garments?
Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?»
31 And his disciples said to him, Thou seest the multitude pressing on thee, and dost thou say, Who touched me?
«Du ser folket trengjer deg på alle kantar, » svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!»
32 And he looked round to see her who had done this.
Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det.
33 But the woman, fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him all the truth.
Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var.
34 And he said to her, Daughter, thy faith hath made thee well; go in peace, and be recovered from thy plague.
Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!»
35 While he was yet speaking, there came from the house I of the ruler of the synagogue some who said, Thy daughter is dead; why dost thou trouble the Teacher any further?
Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
36 And Jesus, overhearing those words, saith to the ruler of the synagogue, Fear not; only believe.
Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!»
37 And he suffered no one to follow him except Peter and James, and John the brother of James.
Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob.
38 And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he seeth a tumult, and people weeping and wailing greatly.
Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla,
39 And going in, he saith to them, Why do ye make this confusion and weeping? The child is not dead, but is sleeping.
gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.»
40 And they laughed him to scorn. But putting them all out, he taketh the father of the child, and the mother, and those who were with him, and entereth where the child was.
Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg.
41 And taking hold of the hand of the child, he saith to her, Talitha, kum; which is, when interpreted, Damsel, I say to thee, arise!
Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!»
42 And immediately the damsel arose and walked; for she was twelve years old. And immediately they were greatly astonished.
Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg.
43 And he charged them strictly that no one should know it, and bade that something should be given her to eat.
Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat.
