Mark 5
1 And they came to the other side of the lake, into the country of the Gerasenes.
Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
2 And when he had come out of the boat, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
3 who had his dwelling in the tombs; and not even with a chain could any one bind him any longer;
Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
4 because he had often been bound with fetters and chains, and the chains had been snapped asunder by him, and the fetters broken in pieces; and no one could master him;
for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
5 and continually, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself, with stones.
og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
6 And seeing Jesus afar off, he ran and bowed down before him,
Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
7 and cried out with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, Son of the most high God? I adjure thee by God, do not torment me.
og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
8 For he was saying to him, Unclean spirit, come out from the man.
For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9 And he asked him, What is thy name? And he saith to him, Legion is my name; for we are many.
Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
10 And he besought him much not to send them out of the country.
Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
11 Now there was there, by the mountain, a great herd of swine feeding.
Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
12 And they besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.
Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
13 And he gave them leave. And the unclean spirits coming out, entered into the swine; and the herd rushed down the steep into the lake, about two thousand, and were drowned in the lake.
Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
14 And they that fed them fled, and told the news in the city and in the country. And they came to see what had been done.
Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
15 And they come to Jesus, and see him who had been possessed by demons, sitting, clothed, and in his right mind, —him who had had the legion; and they were afraid.
Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
16 And they who saw it told them how it befell him that was possessed by the demons, and concerning the swine.
Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
17 And they began to beseech him to depart from their borders.
Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
18 And when he was going on board the boat, he that had been possessed by the demons besought him that be might be with him.
Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
19 And he did not permit him, but said to him, Go to thy house to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and that he hath had compassion on thee.
Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
20 And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him; and all wondered.
Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
21 And when Jesus had crossed again in the boat to the ether side, a great multitude gathered about him; and he was by the lake.
Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
22 And there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and seeing him, he fell at his feet,
Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
23 and besought him much, saying, My little daughter lieth at the point of death; I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be saved and live.
og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
24 And he went with him; and a great multitude followed him, and pressed upon him.
Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
25 And a woman, who had had an issue of blood twelve years,
Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
26 and had undergone much at the hands of many physicians, and spent all that she had, and was not at all benefited, but rather grew worse,
og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
27 having heard about Jesus, came in the crowd behind, and touched his garment.
da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
28 For she said, If I touch even his garments, I shall be made well.
For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
29 And immediately the fountain of her blood was dried up; and she perceived in her body that she was cured of her plague.
Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30 And Jesus immediately perceiving in himself that power had gone out from him, turned round in the crowed, and said, Who touched my garments?
Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
31 And his disciples said to him, Thou seest the multitude pressing on thee, and dost thou say, Who touched me?
Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
32 And he looked round to see her who had done this.
Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
33 But the woman, fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him all the truth.
Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
34 And he said to her, Daughter, thy faith hath made thee well; go in peace, and be recovered from thy plague.
Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
35 While he was yet speaking, there came from the house I of the ruler of the synagogue some who said, Thy daughter is dead; why dost thou trouble the Teacher any further?
Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
36 And Jesus, overhearing those words, saith to the ruler of the synagogue, Fear not; only believe.
Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
37 And he suffered no one to follow him except Peter and James, and John the brother of James.
Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he seeth a tumult, and people weeping and wailing greatly.
Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
39 And going in, he saith to them, Why do ye make this confusion and weeping? The child is not dead, but is sleeping.
og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
40 And they laughed him to scorn. But putting them all out, he taketh the father of the child, and the mother, and those who were with him, and entereth where the child was.
Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
41 And taking hold of the hand of the child, he saith to her, Talitha, kum; which is, when interpreted, Damsel, I say to thee, arise!
Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
42 And immediately the damsel arose and walked; for she was twelve years old. And immediately they were greatly astonished.
Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
43 And he charged them strictly that no one should know it, and bade that something should be given her to eat.
Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
