Mark 10
1 And departing thence, he cometh into the borders of Judaea, and to the other side of the Jordan; and multitudes again come together to him; and, as he was wont, he again taught them.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And the Pharisees came to him, and asked him whether it was lawful for a man to put away his wife, trying him.
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 And he answering said to them, What did Moses command you?
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, Moses permitted to write a bill of divorcement, and to put her away.
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 And Jesus said to them, On account of your hardness of heart he wrote you this command.
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 But, from the beginning of the creation, [[God]] made them male and female.
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 “For this cause shall a man leave his father and his mother;
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 and the two shall become one flesh.” So they are no longer two, but one flesh.
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 What therefore God joined together, let not man put asunder.
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And in the house his disciples asked him again about this matter.
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 And he saith to them, Whoever putteth away his wife, and marrieth another, committeth adultery against her.
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 And if she put away her husband, and be married to another, she committeth adultery.
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they brought children to him, that he might touch them; and the disciples rebuked those that brought them.
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 But Jesus seeing it was much displeased, and said to them, Suffer the children to come to me; forbid them not; for to such belongeth the kingdom of God.
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 Truly do I say to you, Whoever shall not receive the kingdom of God as a child, will not enter therein.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 And he took them in his arms, and blessed them, laying his hands upon them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And as he was going out into the way, a certain one running up and kneeling to him, asked him, Good teacher, what shall I do that I may inherit everlasting life? (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 And Jesus said to him, Why dost thou call me good? None is good but one, that is, God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 Thou knowest the commandments, “Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Defraud not, Honor thy father and thy mother.”
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 And he said to him, Teacher, all these have I kept from my youth.
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 And Jesus looking at him, loved him, and said to him, One thing thou lackest; go, sell whatever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven; and come, follow me.
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 But his countenance fell at that saying, and he went away sorrowful; for he had great possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus, looking round, saith to his disciples, How hardly shall they who have riches enter the kingdom t of God!
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were astonished at his words. But Jesus answering again saith to them, Children, how hard it is to enter the kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter the kingdom of God.
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they were beyond measure astonished, saying among themselves, Who then can be saved?
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 Jesus looking upon them saith, With men it is impossible, but not with God; for all things are possible with God.
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 Peter began to say to him, Lo! we left all, and have followed thee.
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 Jesus said, Truly do I say to you, There is no one who hath left house, or brothers, or sisters, or mother, or father, or children, or lands, for the sake of me and of the glad tidings,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 But many who are first will be last; and the last first.
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 And they were on the road, going up to Jerusalem; and Jesus was leading the way; and they were amazed, and they that followed were afraid. And again taking the twelve aside, he began to tell them what things were about to befall him:
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 Lo! we are going up to Jerusalem, and the Son of man will be delivered up to the chief priests and to the scribes; and they will condemn him to death, and deliver him up to the gentiles;
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 and they will mock him, and spit upon him, and scourge him, and put him to death; and after three days he will rise again.
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And James and John, the sons of Zebedee, come to him, saying to him, Teacher, we would that thou shouldst do for us whatever we shall ask thee.
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 And he said to them, What would ye that I should do for you?
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 And they said to him, Grant to us that we may sit, one on thy right hand and one on thy left, in thy glory.
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 But Jesus said to them, Ye know not what ye ask. Can ye drink the cup that I drink, or be baptized with the baptism that I am baptized with?
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 And they said to him, We can. And Jesus said to them, Ye will drink the cup that I drink, and ye will be baptized with the baptism that I am baptized with;
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 but to sit on my right hand or on my left is not mine to give, but it will be given to those for whom it hath been prepared.
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And the ten hearing it began to be much displeased with James and John.
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 And Jesus, calling them to him, saith to them, Ye know that they who are accounted to rule over the nations lord it over them, and their great men exercise a strict authority over them.
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 But it is not so among you; but whoever desireth to become great among you, will be your minister;
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 and whoever of you desireth to become first, will be servant of all;
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 for even the Son of man came not to be served, but to serve, and to give his life a ransom for many.
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they come to Jericho; and as he was going out of Jericho with his disciples and a great multitude, the son of Timaeus, Bartimaeus, a blind beggar, was sitting by the wayside.
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 And hearing that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out and say, Son of David, Jesus, have pity on me!
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 And many sharply bade him be silent; but he cried out the more, Son of David, have pity on me!
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus stopped, and said, Call him. And they call the blind man, saying to him, Be of good courage, rise, he calleth thee.
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 And throwing off his garment, he leaped up, and came to Jesus.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And Jesus answering said to him, What dost thou wish me to do for thee? The blind man said to him, My master, to restore my sight.
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 And Jesus said to him, Go; thy faith hath saved thee. And he immediately received his sight, and followed him on the road.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
