Luke 1
1 Inasmuch as many have undertaken to arrange a narrative of those things which are fully believed among us,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 even as they were delivered to us by those who were eye-witnesses from the beginning and became ministers of the word,
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 it seemed good to me also, having accurately traced up all things from the first, to write to thee a connected account, most excellent Theophilus,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 that thou mightst know the exact truth with regard to those things in which thou wast instructed.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 There was in the days of Herod, king of Judaea, a certain priest named Zachariah, of the course of Abijah; and he had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 And they were both righteous in the sight of God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both far advanced in years.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 And it came to pass, that, while he was serving as priest before God in the order of his course,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 according to the custom of the priesthood the lot fell to him to go into the temple of the Lord and burn the incense.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 And the whole multitude of the people was praying without at the time of the incense.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 And there appeared to him an angel of the Lord, standing on the right of the altar of incense.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 And Zachariah was troubled at the sight, and fear fell upon him.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 But the angel said to him, Fear not, Zachariah; for thy prayer was heard, and thy wife Elizabeth shall bear thee a son; and thou shalt call his name John.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 And thou wilt have joy and gladness, and many will rejoice for his birth.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 For he will be great in the sight of the Lord; and will drink neither wine nor strong drink; and he will be filled with the Holy Spirit from his very birth.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 And many of the sons of Israel will he turn to the Lord their God.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 And he will go before his face in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of fathers to children, and the disobedient to the wisdom of the righteous, to make ready for the Lord a prepared people.
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 And Zachariah said to the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife is far advanced in years.
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 And the angel answering said to him, I am Gabriel, who stand in the presence of God; and I was sent to speak to thee, and to tell thee these glad tidings.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 And lo! thou shalt be silent, and not able to speak, until the day when these things shall come to pass, because thou didst not believe my words, which will be fulfilled in their season.
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 And the people were looking for Zachariah, and wondering that he remained so long in the temple.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 And on coming out, he was not able to speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the temple; and he was beckoning to them, and remained speechless.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 And it came to pass, when the days of his ministration were completed, that he returned to his house.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 And after those days his wife Elizabeth conceived, and hid herself five months, saying,
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me to take away my reproach among men.
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 And in her sixth month the angel Gabriel was sent from God to a city of Galilee, called Nazareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin's name was Mary.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 And the angel came in to her and said, Hail, thou that art highly favored! the Lord is with thee.
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 And she was troubled at the words, and was considering what this salutation could mean.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 And the angel said to her, Fear not, Mary; for thou hast found favor with God.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 And lo! thou shalt conceive in thy womb, and hear a son, and shalt call his name Jesus.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High; and the Lord God will give to him the throne of David his father;
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Then said Mary to the angel, How shall this be, since I know not a man?
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 And the angel answering said to her, The Holy Spirit will come upon thee, and the power of the Most High will overshadow thee; wherefore the holy one that is to be born will be called the Son of God.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 And lo! Elizabeth, thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her who is called barren.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 For nothing will be impossible with God.
For ingen ting er umulig for Gud.
38 And Mary said, Lo, the handmaid of the Lord! May it be to me according to thy word. And the angel departed from her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 And Mary arose and went in those days into the hill-country with haste, into a city of Judah.
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 And she entered the house of Zachariah, and saluted Elizabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 And it came to pass, when Elizabeth heard the salutation of Mary, that the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 and cried out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women; and blessed is the fruit of thy womb!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 And whence is this to me, that the mother of my Lord should come to me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 For lo! as soon as the voice of thy salutation came to my ears, the babe leaped in my womb in exultation.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 And blessed is she who hath believed that there will be an accomplishment of those things which were told her from the Lord.
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 And Mary said, My soul magnifieth the Lord,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 and my spirit hath exulted in God my Saviour;
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 for he hath looked upon the low estate of his handmaiden. For lo! from this time all generations will call me blessed;
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 for the Mighty One hath done great things for me; and holy is his name;
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 and his mercy is from generation to generation on them that fear him.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 He hath wrought mightily with his arm; he hath scattered the proud in the device of their heart.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 He hath cast down princes from thrones, and exalted men of low degree.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 The hungry he hath filled with good things, and the rich he hath sent away empty.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He hath given help to Israel his servant, in remembrance of his mercy
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 And Mary abode with her about three months, and returned to her own house.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Now Elizabeth's full time came that she should be delivered; and she brought forth a son.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 And her neighbors and her kinsfolk heard that the Lord had showed great mercy toward her; and they rejoiced with her.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 And it came to pass that on the eighth day they came to circumcise the child; and they were about to call him Zachariah, after the name of his father.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 And his mother answering said, Not so; but he shall be called John.
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 And they said to her, There is no one of thy kindred that is called by this name.
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 And they made signs to his father, how he would have him named.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 And he asked for a writing-tablet, and wrote, saying, His name is John. And they all marveled.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 And his mouth was opened immediately, and his tongue was loosed; and he spoke, blessing God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 And fear came on all that dwelt around them; and all these things were talked of throughout the whole of the hill-country of Judaea.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 And all that heard them laid them up in their hearts, saying, What then will this child be? For the hand of the Lord was with him.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 And Zachariah his father was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 Blessed be the Lord, the God of Israel! for he hath visited and redeemed his people,
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 and hath raised up a horn of salvation for us in the house of David his servant, —
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 to accomplish his mercy toward our fathers, and to remember his holy covenant,
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 the oath which he swore to Abraham our father,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 to grant to us, that being delivered from the hand of our enemies, we might worship him without fear,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 in holiness and righteousness before him, all our days.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 And thou, child, shalt be called a prophet of the Most High; for thou shalt go in advance before the face of the Lord to prepare his ways,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 to give knowledge of salvation to his people in the remission of their sins
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 through the tender mercy of our God, whereby the day-spring from on high hath visited us,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 to give light to those sitting in darkness and the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 And the child grew, and waxed strong in spirit; and was in the deserts till the day of his manifestation to Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
