Luke 1
1 Inasmuch as many have undertaken to arrange a narrative of those things which are fully believed among us,
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 even as they were delivered to us by those who were eye-witnesses from the beginning and became ministers of the word,
3 it seemed good to me also, having accurately traced up all things from the first, to write to thee a connected account, most excellent Theophilus,
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 that thou mightst know the exact truth with regard to those things in which thou wast instructed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 There was in the days of Herod, king of Judaea, a certain priest named Zachariah, of the course of Abijah; and he had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 And they were both righteous in the sight of God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both far advanced in years.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 And it came to pass, that, while he was serving as priest before God in the order of his course,
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 according to the custom of the priesthood the lot fell to him to go into the temple of the Lord and burn the incense.
10 And the whole multitude of the people was praying without at the time of the incense.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 And there appeared to him an angel of the Lord, standing on the right of the altar of incense.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 And Zachariah was troubled at the sight, and fear fell upon him.
13 But the angel said to him, Fear not, Zachariah; for thy prayer was heard, and thy wife Elizabeth shall bear thee a son; and thou shalt call his name John.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 And thou wilt have joy and gladness, and many will rejoice for his birth.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 For he will be great in the sight of the Lord; and will drink neither wine nor strong drink; and he will be filled with the Holy Spirit from his very birth.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 And many of the sons of Israel will he turn to the Lord their God.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 And he will go before his face in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of fathers to children, and the disobedient to the wisdom of the righteous, to make ready for the Lord a prepared people.
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 And Zachariah said to the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife is far advanced in years.
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 And the angel answering said to him, I am Gabriel, who stand in the presence of God; and I was sent to speak to thee, and to tell thee these glad tidings.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 And lo! thou shalt be silent, and not able to speak, until the day when these things shall come to pass, because thou didst not believe my words, which will be fulfilled in their season.
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 And the people were looking for Zachariah, and wondering that he remained so long in the temple.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 And on coming out, he was not able to speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the temple; and he was beckoning to them, and remained speechless.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 And it came to pass, when the days of his ministration were completed, that he returned to his house.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 And after those days his wife Elizabeth conceived, and hid herself five months, saying,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 Thus hath the Lord dealt with me in the days wherein he looked on me to take away my reproach among men.
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 And in her sixth month the angel Gabriel was sent from God to a city of Galilee, called Nazareth,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin's name was Mary.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 And the angel came in to her and said, Hail, thou that art highly favored! the Lord is with thee.
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 And she was troubled at the words, and was considering what this salutation could mean.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 And the angel said to her, Fear not, Mary; for thou hast found favor with God.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 And lo! thou shalt conceive in thy womb, and hear a son, and shalt call his name Jesus.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High; and the Lord God will give to him the throne of David his father;
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 and he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Then said Mary to the angel, How shall this be, since I know not a man?
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 And the angel answering said to her, The Holy Spirit will come upon thee, and the power of the Most High will overshadow thee; wherefore the holy one that is to be born will be called the Son of God.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 And lo! Elizabeth, thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her who is called barren.
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 For nothing will be impossible with God.
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 And Mary said, Lo, the handmaid of the Lord! May it be to me according to thy word. And the angel departed from her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 And Mary arose and went in those days into the hill-country with haste, into a city of Judah.
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 And she entered the house of Zachariah, and saluted Elizabeth.
41 And it came to pass, when Elizabeth heard the salutation of Mary, that the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 and cried out with a loud voice, and said, Blessed art thou among women; and blessed is the fruit of thy womb!
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 And whence is this to me, that the mother of my Lord should come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 For lo! as soon as the voice of thy salutation came to my ears, the babe leaped in my womb in exultation.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 And blessed is she who hath believed that there will be an accomplishment of those things which were told her from the Lord.
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 And Mary said, My soul magnifieth the Lord,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 and my spirit hath exulted in God my Saviour;
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 for he hath looked upon the low estate of his handmaiden. For lo! from this time all generations will call me blessed;
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 for the Mighty One hath done great things for me; and holy is his name;
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 and his mercy is from generation to generation on them that fear him.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He hath wrought mightily with his arm; he hath scattered the proud in the device of their heart.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He hath cast down princes from thrones, and exalted men of low degree.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 The hungry he hath filled with good things, and the rich he hath sent away empty.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 He hath given help to Israel his servant, in remembrance of his mercy
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 And Mary abode with her about three months, and returned to her own house.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Now Elizabeth's full time came that she should be delivered; and she brought forth a son.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 And her neighbors and her kinsfolk heard that the Lord had showed great mercy toward her; and they rejoiced with her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 And it came to pass that on the eighth day they came to circumcise the child; and they were about to call him Zachariah, after the name of his father.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 And his mother answering said, Not so; but he shall be called John.
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 And they said to her, There is no one of thy kindred that is called by this name.
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 And they made signs to his father, how he would have him named.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 And he asked for a writing-tablet, and wrote, saying, His name is John. And they all marveled.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 And his mouth was opened immediately, and his tongue was loosed; and he spoke, blessing God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 And fear came on all that dwelt around them; and all these things were talked of throughout the whole of the hill-country of Judaea.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 And all that heard them laid them up in their hearts, saying, What then will this child be? For the hand of the Lord was with him.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 And Zachariah his father was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 Blessed be the Lord, the God of Israel! for he hath visited and redeemed his people,
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 and hath raised up a horn of salvation for us in the house of David his servant, —
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us,
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 to accomplish his mercy toward our fathers, and to remember his holy covenant,
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 the oath which he swore to Abraham our father,
74 to grant to us, that being delivered from the hand of our enemies, we might worship him without fear,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 in holiness and righteousness before him, all our days.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And thou, child, shalt be called a prophet of the Most High; for thou shalt go in advance before the face of the Lord to prepare his ways,
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 to give knowledge of salvation to his people in the remission of their sins
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 through the tender mercy of our God, whereby the day-spring from on high hath visited us,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 to give light to those sitting in darkness and the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.
80 And the child grew, and waxed strong in spirit; and was in the deserts till the day of his manifestation to Israel.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
