Luke 6
1 And it came to pass on the second sabbath after the first, that he was going through grain-fields; and his disciples plucked the ears of grain, and ate them, rubbing them with their hands.
En hviledag, da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.
2 And some of the Pharisees said, Why are ye doing that which it is not lawful to do on the sabbath?
Men noen av fariseerne sa:”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven å høste på hviledagen.”
3 And Jesus answering them, said, Have ye not even read what David did, when he was himself hungry, and they who were with him?
Da svarte Jesus:”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?
4 how he went into the house of God, and took and ate the show-bread, and gave it also to those who were with him, which it is not lawful for any to eat but the priests alone?
Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.”
5 And he said to them, The Son of man is lord even of the sabbath.
Videre sa Jesus til fariseerne:”Jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
6 And it came to pass on another sabbath, that he entered into the synagogue, and taught; and there was a man there whose right hand was withered.
En annen hviledag underviste Jesus i synagogen. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd.
7 And the scribes and the Pharisees were watching whether he would heal on the sabbath, that they might find an accusation against him.
De skriftlærde og fariseerne holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
8 But he knew their thoughts; and he said to the man having the withered hand, Rise, and stand up in the midst. And he arose, and stood up.
Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.
9 And Jesus said to them, I ask you whether it is lawful on the sabbath to do good, or to do evil; to save life, or to kill?
Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa:”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?”
10 And looking round on them all, he said to him, Stretch forth thy hand. And he did so; and his hand was restored.
Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen:”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen!
11 But they were filled with madness, and conferred with one another as to what they should do to Jesus.
Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.
12 And it came to pass in those days, that he went out into the mountain to pray; and he continued all night in prayer to God.
Noen dager seinere gikk Jesus opp på et fjell for å be. Han ba hele natten.
13 And when it was day, he called to him his disciples; and he chose from them twelve, whom he also named apostles;
Da det lysnet av dag, kalte han sammen disiplene og valgte ut tolv til å bli hans nærmeste disipler.
14 Simon, whom he named Peter, and Andrew his brother, and James and John, and Philip and Bartholomew,
Det var: Simon, som han ga navnet Peter, Simon sin bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus,
15 and Matthew and Thomas, and James the Son of Alphaeus, and Simon called the zealot,
Matteus, Tomas, sønnen til Alfeus som het Jakob, Simon, som ble kalt”den ivrige”,
16 and Judas the brother of James, and Judas Iscariot, who became a traitor.
Jakob sønnen sin Judas og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
17 And he came down with them, and stood on a level place with a great multitude of his disciples, and a great crowd of the people from all Judaea and Jerusalem and the sea-coast of Tyre and Sidon, who came to hear him, and to be healed of their diseases.
Da Jesus hadde kommet ned fra fjellet sammen med sine tolv utvalgte disipler, stanset de på en stor slette. Der hadde mange av disiplene fra den videre kretsen samlet seg. En stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten nær Tyrus og Sidon
18 And they that were harassed with unclean spirits were cured.
hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet fra sykdommene sine. Jesus drev ut mange onde ånder.
19 And the whole multitude sought to touch him, because power went out of him and healed all.
Alle forsøkte å røre ved ham, etter som det gikk ut en kraft fra ham som gjorde folk friske.
20 And raising his eyes toward his disciples, he said, Blessed are ye poor; for yours is the kingdom of God.
Han vendte seg til disiplene og sa:”Lykkelige er dere som innser at dere er fattige, for dere skal få være Guds eget folk!
21 Blessed are ye that hunger now; for ye will be filled. Blessed are ye that weep now; for ye will laugh.
Lykkelige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal få smile og le.
22 Blessed are ye when men hate you, and when they exclude you, and revile and cast out your name as evil, on account of the Son of man.
Ja, dere er lykkelige når de hater dere, tar avstand fra dere, håner dere og taler dårlig om dere fordi dere er disipler av meg, Menneskesønnen.
23 Rejoice in that day, and leap for joy; for lo! your reward is great in heaven; for thus their fathers did to the prophets.
Gled dere når dette skjer! Ja, dans av glede, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap, ble like dårlig behandlet av forfedrene.
24 But woe to you that are rich! for ye have received your consolation.
Men ulykken vil ramme dere som er rike, for dere har allerede tatt ut gledene deres.
25 Woe to you that are full now! for ye will hunger. Woe to you that laugh now! for ye will mourn and weep.
Ulykken vil ramme dere som nå er mette, dere vil måtte gå sultne. Ulykken vil ramme dere som nå ler, for dere vil måtte sørge og gråte.
26 Woe, when all men speak well of you! for so did their fathers of the false prophets.
Ja, ulykken vil ramme dere som det nå blir snakket godt om. Husk på at de profetene som før i tiden opptrådte med falske budskap om Gud, ble populære og behandlet godt av forfedrene.
27 But I say to you who hear: Love your enemies; do good to those who hate you;
Men til dere som vil høre på det jeg sier, har jeg dette å fortelle: Elsk fiendene deres. Gjør godt mot dem som hater dere.
28 bless those who curse you; pray for those who are spiteful to you.
Be om at Gud skal gi alt godt til dem som forbanner dere, og be om at han skal hjelpe dem som håner dere.
29 To him that smiteth thee on one cheek, offer also the other; and him that taketh away thy cloak, forbid not to take thy coat also.
Slår noen deg på det ene kinnet, da vend også det andre til! Vil noen ta ditt yterplagg, da la ham også få skjorten.
30 Give to every one that asketh of thee; and from him that taketh away thy goods, demand them not again.
Gi til alle som ber deg, og om noen tar det som er ditt, da krev det ikke tilbake.
31 And as ye would that men should do to you, do ye also in like manner to them.
Dere skal behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere.
32 And if ye love those who love you, what thanks do ye deserve? for sinners also love those who love them.
Dersom dere bare elsker dem som elsker dere, er dere da verd noe ekstra ros og ære for det? Selv onde mennesker elsker jo dem som gir kjærlighet tilbake.
33 For if ye do good to those who do good to you, what thanks do ye deserve? even sinners do the same.
Dersom dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe så ekstra med det? Det gjør jo de onde menneskene også!
34 And if ye lend to those from whom ye expect to receive, what thanks do ye deserve? even sinners lend to sinners, to receive as much in return.
Dersom dere låner ut penger til dem som kan betale tilbake, er det noe som dere bør takkes så veldig ydmykt for? Selv onde mennesker låner jo ut til sine venner om de bare får pengene sine igjen.
35 But love your enemies, and do good and lend, despairing of no one; and your reward will be great, and ye will be sons of the Most High; for he is kind to the unthankful and wicked.
Nei, elsk fiendene deres og gjør godt mot dem. Lån ut pengene deres uten å bekymre dere for om dere får de tilbake. Da vil Gud lønne dere. Dere handler da som ekte barn av Gud, for han er selv god også mot dem som er utakknemlige og onde.
36 Be merciful, as your Father is merciful.
Vis samme medfølelse mot dine medmennesker som deres Far i himmelen gjør, han som har medfølelse med alle.
37 And judge not, and ye will not be judged; and condemn not, and ye will not be condemned; forgive, and ye will be forgiven;
Døm ikke andre. Da skal dere ikke selv bli dømt. Erklær ingen skyldige. Da skal ikke Gud erklære dere som skyldige. Vær beredt å tilgi. Da skal dere selv få tilgivelse.
38 give, and it will be given to you; good measure, pressed down, shaken together, running over, will men give into your bosom; for with what measure ye mete, it will be measured to you in return.
Dersom dere gir, kommer dere til å få. Ja, dere kommer til å få tilbake mer enn dere ga, et breddfullt mål, godt presset og ristet, slik at mye får plass. For det målet dere bruker på andre, det kommer Gud til å bruke på dere.”
39 And he spoke also a parable to them: Can the blind lead the blind? Will they not both fall into a ditch?
Jesus illustrerte hva han mente ved å fortelle to bilder. Han sa:”Hvilken mening er det i at en blind leder en annen blind? Begge kommer til å falle i samme grøften.
40 A disciple is not above his teacher; but every one when fully instructed will be as his teacher.
Og en disippel står ikke over sin mester, men når han er fullt utlært, kan han bli like dyktig som sin mester.
41 And why dost thou look at the mote in thy brother's eye, and not perceive the beam that is in thine own eye?
Hvorfor henger du deg opp i de små svakhetene som du ser hos andre, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
42 How canst thou say to thy brother, Brother, let me take out the mote that is in thine eye, when thou thyself perceivest not the beam in thine own eye? Hypocrite! first cast the beam out of thine own eye, and then thou wilt see clearly to take out the mote that is in thy brother's eye.
Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du kan se feilene dine’, når du samtidig er blind for dine egne synder? Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Rett først dine egne feil! Etterpå kan du se klart og forsøke å hjelpe dine medmennesker.
43 For there is no good tree that beareth bad fruit; and again, there is no bad tree that beareth good fruit.
Et godt tre kan aldri bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan aldri bære god frukt.
44 For every tree is known by its own fruit; for from thorns men do not gather figs, nor from a bramble-bush do they gather grapes.
Vi kjenner treet igjen på den frukten det bærer. Ingen finner fiken på tistler eller druer på tornebusker.
45 The good man out of the good treasure of his heart bringeth forth that which is good; and the evil man out of the evil treasure bringeth forth that which is evil; for out of the abundance of his heart his mouth speaketh.
På samme måten viser ordene fra et godt menneske den godhet som finnes i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører den ondskap som finnes i dette menneske. Munnen sier det hjertet er fullt av.
46 But why call ye me Lord, Lord, and do not the things which I say?
Hvorfor kaller dere meg’Herre’, når dere likevel ikke er lydige mot meg?
47 Every one that cometh to me and heareth my sayings and doeth them, I will show you whom he is like.
Den som kommer til meg og hører undervisningen min og handler etter den, hvem han er lik skal jeg kort og klart fortelle dere.
48 He is like a man building a house, who dug deep, and laid its foundation on a rock; and when a flood arose, the stream dashed against that house, and could not shake it; because it was well built.
Han ligner en mann som vil bygge seg hus. Han graver så dypt at han kan legge grunnmuren på fast fjell. Når elven flommer over og vannet kaster seg mot huset, da står det fast, etter som det er bygget på sikker grunn.
49 But he that heareth and doeth not, is like a man that built a house upon the earth without a foundation; against which the stream dashed, and it fell at once, and the ruin of that house was great.
Men den som hører og ikke handler, han ligner en mann som bygger huset sitt direkte på jorden uten å grave noe fundament. Og når elven kaster seg mot huset, faller det straks sammen med en kjempesmell.”
