Luke 24
1 Now on the first day of the week, very early in the morning, they came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
2 And they found the stone rolled away from the tomb;
Men de fant stenen veltet fra graven,
3 and on entering they found not the body of the Lord Jesus.
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
4 And it came to pass, as they were much perplexed about this, lo! two men stood by them in glittering apparel;
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
5 and when they were terrified, and bowed their faces to the earth, the men said to them, Why seek ye the living among the dead?
og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
6 He is not here, but hath risen. Remember how be spoke to you while yet in Galilee,
Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
7 saying, The Son of man must be delivered up into the hands of sinners, and be crucified, and rise again on the third day.
at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
8 And they remembered his words.
Da kom de hans ord i hu.
9 And returning from the tomb, they told all these things to the eleven, and to all the rest.
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10 It was Mary the Magdalene, and Joanna, and Mary the mother of James; and the other women with them told these things to the apostles.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
11 And these words seemed to them as an idle tale, and they did not believe them.
og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
13 And lo! two of them were going the same day to a village called Emmaus, distant a hundred and sixty furlongs from Jerusalem.
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14 And they were conversing together about all those things which had taken place.
og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15 And it came to pass, while they were conversing and reasoning, that Jesus himself drew near, and went with them.
Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
16 But their eyes were restrained from knowing him.
men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 And he said to them, What discourse is this which ye have one with another, as ye are walking? And they stood sad.
Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
18 And one, whose name was Cleopas, answering said to him, Art thou the only sojourner in Jerusalem that doth not know the things which have come to pass there in these days?
Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
19 And he said to them, What things? And they said to him, The things relating to Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in word and deed before God and all the people;
Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 But we are hoping that it is he who is to redeem Israel; moreover, besides all this, it is the third day since these things were done.
Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
22 And furthermore certain women of our company have amazed us; for going early to the tomb,
Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
23 they did not find his body, and came, saying that they had even seen a vision of angels, who said that he was alive.
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
24 And some of those who were with us went to the tomb, and found it to be as the women had said; but him they saw not.
og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 And he said to them, O dull of apprehension, and slow of heart to believe all that the Prophets have spoken!
Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
26 Was it not necessary that the Christ should suffer these things, and enter into his glory?
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 And beginning with Moses and all the Prophets he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
28 And they drew near to the village whither they were going; and he made as though he would go further.
Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
29 But they constrained him, saying, Abide with us, for it is towards evening, and the day is now far spent. And he went in to stay with them.
Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
30 And it came to pass, as he was at table with them, that he took the bread, and blessed it, and broke and gave it to them.
Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
31 And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
32 And they said one to another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the way, while he opened to us the Scriptures?
Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
33 And they rose up the same hour, and returned to Jerusalem; and they found the eleven and those who were with them gathered together,
Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
34 saying, The Lord hath risen indeed, and hath appeared to Simon.
Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
35 And they told what had happened on the way, and how he became known to them in the breaking of the bread.
Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
36 And while they were thus speaking, he himself stood in the midst of them.
Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
37 But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
38 And he said to them, Why are ye troubled? and why do doubts arise in your hearts?
Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
39 See my hands and my feet, that it is I myself. Handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.
Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41 And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said to them, Have ye anything here to eat?
Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
42 And they gave him a piece of a broiled fish.
Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
43 And he took and ate it before them.
og han tok det og åt for deres øine.
44 And he said to them, These are my words which I spoke to you, while I was yet with you, that all things must be fulfilled which are written in the Law of Moses, and the Prophets, and the Psalms, concerning me.
Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
45 Then he opened their understanding, that they might understand the Scriptures.
Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
46 And he said to them, Thus it is written, that the Christ should suffer, and should rise from the dead on the third day,
Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
47 and that repentance for the remission of sins should be preached in his name among all the nations, beginning at Jerusalem.
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
48 Ye are witnesses of these things.
I er vidner om dette.
49 And I send forth upon you that which hath been promised by my Father; but do ye tarry in the city, until ye are endued with power from on high.
Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
50 And he led them out as far as to Bethany; and he lifted up his hands and blessed them.
Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
51 And it came to pass, while he blessed them, that he parted from them.
og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
52 And they returned to Jerusalem with great joy,
Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
53 and were continually in the temple, praising God.
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
