Luke 2
1 And it came to pass in those days that there went out a decree from Caesar Augustus, that all the world should be registered.
I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
2 (This registering was the first made while Quirinius was governor of Syria.)
Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
3 And all went to be registered, each to his own city.
Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
4 And Joseph also went up from Galilee out of the city of Nazareth into Judaea, to the city of David, which is called Bethlehem, because he was of the house and lineage of David,
Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
5 to be registered with Mary who had been betrothed to him, who was with child.
og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
6 And it came to pass, while they were there, that the days for her delivery were completed.
og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
7 And she brought forth her firstborn son, and wrapped him in swathing-clothes, and laid him in a manger, because there was no room for them in the inn.
og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
8 And there were in the same country shepherds abiding in the field, and keeping watch over their flock by night.
Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
9 And an angel of the Lord came to them, and the glory of the Lord shone around them; and they were in great fear.
Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
10 And the angel said to them, Fear not; for lo! I bring you good tidings of great joy, which shall be to the whole people;
men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
11 for to you hath been born this day, in the city of David, a Saviour, who is the Christ, the Lord.
I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
12 And this shall be the sign to you: Ye shall find a babe wrapped in swathing-clothes, [[lying]] in a manger.
Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
13 And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host praising God, and saying,
Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
14 “Glory to God in the highest, and on earth peace among men of good will!”
«Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
15 And it came to pass, when the angels had gone away from them into heaven, that the shepherds said one to another, Let us go at once to Bethlehem, and see that which hath come to pass, which the Lord hath made known to us.
Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
16 And they came with haste, and found Mary and Joseph, and the babe lying in the manger.
So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
17 And when they had seen it, they made known abroad what had been told them concerning this child.
Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
18 And all who heard wondered at the things which were told them by the shepherds.
Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
19 But Mary kept all these things, and pondered them in her heart.
men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
20 And the shepherds returned, glorifying and praising God for all which they had heard and seen, as had been told them.
Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
21 And when eight days were completed for him to be circumcised, his name was called Jesus, the name given by the angel before he was conceived in the womb.
Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
22 And when the days of their purification according to the law of Moses were completed, they brought him to Jerusalem to present him to the Lord,
So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
23 as it is written in the law of the Lord: “Every first-born male shall be called holy to the Lord,”
- soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
24 and to offer a sacrifice, according to what is directed in the law of the Lord: “A pair of turtle doves, or two young pigeons.”
og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
25 And lo! there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; and he was a righteous and devout man, waiting for the consolation of Israel. And the Holy Spirit was upon him;
I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
26 and it had been revealed to him by the Holy Spirit, that he should not see death before he had seen the Christ of the Lord.
og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
27 And he came in the Spirit into the temple; and when the parents brought in the child Jesus, to do for him according to the custom of the law,
No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
28 he took him in his arms, and blessed God, and said,
tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
29 Lord! now lettest thou thy servant depart in peace, according to thy word;
«Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
30 for mine eyes have seen thy salvation,
For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
31 which thou hast prepared before the face of all the peoples;
som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
32 a light to enlighten the gentiles, and to be the glory of thy people Israel.
eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
33 And his father and his mother marveled at what was spoken concerning him.
Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
34 And Simeon blessed them, and said to Mary his mother, Behold, this child is appointed for the fall and rising of many in Israel, and for a sign that will be spoken against; —
Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
35 yea, a sword will pierce through thine own soul, —that the thoughts of many hearts may be revealed.
men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
36 And there was Anna, a prophetess, daughter of Phanuel: of the tribe of Asher; she was of great age, and had lived with a husband seven years from her virginity;
Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
37 and she was a widow eighty-four years old, who never left the temple, worshipping with fastings and prayers night and day.
og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
38 And she came up at this very time, and gave thanks to God, and spoke of him to all that were looking for the redemption of Jerusalem.
I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
39 And when they had performed all things according to the law of the Lord, they returned to Galilee, to their own city Nazareth.
Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
40 And the child grew, and waxed strong, being filled with wisdom; and the grace of God was upon him.
Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
41 Now his parents used to go yearly to Jerusalem at the feast of the passover.
År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
42 And when he was twelve years old, and they went up, after the custom of the feast,
Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
43 and had completed the days, on their returning, the child Jesus tarried behind in Jerusalem; and his parents did not know it,
men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
44 but, supposing him to be in the company, went a day's journey; and they sought him among their kinsfolk and acquaintance;
Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
45 and not finding him, they returned to Jerusalem in search of him.
Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
46 And it came to pass, that after three days they found him in the temple sitting in the midst of the teachers, both listening to them and asking them questions.
og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
47 And all who heard him were astonished at his understanding and his answers.
og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
48 And when they saw him, they were amazed; and his mother said to him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have been seeking thee in much distress.
Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
49 And he said to them, Why is it that ye have been seeking me? Did ye not know that I must be about my Father's business?
«Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
50 And they understood not what he spoke to them.
Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
51 And he went down with them, and came to Nazareth, and was subject to them. And his mother kept all these things in her heart.
So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
52 And Jesus increased in wisdom and stature, and in favor with God and men.
Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
