< Luke 15 >

1 And all the publicans and the sinners were drawing near to him, to hear him.
Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
2 And the Pharisees and the scribes murmured, saying, This man receiveth sinners, and eateth with them.
Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
3 And he spoke to them this parable, saying,
Da talte han denne lignelse til dem:
4 What man of you having a hundred sheep, if he lose one of them, doth not leave the ninety-nine in the wilderness, and go after that which is lost, until he findeth it?
Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
5 And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
6 And when he hath come home, he calleth together his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
7 I say to you, that in like manner there will be joy in heaven over one sinner that repenteth, more than over ninety-nine righteous men who have no need of repentance.
Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
8 Or what woman having ten pieces of silver, if she lose one piece, doth not light a lamp, and sweep the house, and search carefully till she findeth it?
Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
9 And when she hath found it, she calleth together her friends and neighbors, saying, Rejoice with me; for I have found the piece which I lost.
Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
10 I say to you, that thus there is joy in the presence of the angels of God over one sinner that repenteth.
Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
11 He said also, A certain man had two sons.
Og han sa: En mann hadde to sønner,
12 And the younger of them said to his father, Father, give me the portion of the property that falleth to me. And he divided to them his living.
og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
13 And not many days after, the younger son gathered all together, and went abroad into a far country; and there wasted his substance in riotous living.
Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
14 And when he had spent all, there arose a great famine in that country; and he began to be in want.
Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
15 And he went and joined himself to one of the citizens of that country; and he sent him into his fields to feed swine.
Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
16 And he longed to fill himself with the husks that the swine ate; and no one gave to him.
og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
17 And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
18 I will arise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against Heaven and before thee;
Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
19 I am no longer worthy to be called thy son; make me as one of thy hired servants.
jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
20 And he arose, and went to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran and fell on his neck, and kissed him.
Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
21 And the son said to him, Father, I have sinned against Heaven and before thee; I am no longer worthy to be called thy son.
Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
22 But the father said to his servants, Bring out the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and sandals on his feet.
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23 And bring the fatted calf; kill it, and let us eat and make merry.
og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24 For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to make merry.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25 Now his elder son was in the field; and as he came and drew near to the house, he heard music and dancing.
Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
26 And calling one of the servants, he inquired what these things meant.
og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
27 And he said to him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
28 But he was angry, and would not go in; and his father came out, and entreated him.
Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
29 And he answering said to his father, Lo! for so many years have I served thee, and never transgressed thy command; and yet to me thou never gavest a kid, that I might make merry with my friends.
men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
30 But as soon as this thy son came, who devoured thy living with harlots, thou didst kill for him the fatted calf.
men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
31 And he said to him, Son, thou art ever with me, and all that I have is thine.
Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
32 It was meet that we should make merry and be glad; for this thy brother was dead, and is alive again; he was lost, and is found.
men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

< Luke 15 >