Luke 10
1 After these things, the Lord appointed also seventy others, and sent them two and two before him into every city and place where he himself was about to come.
Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
2 And he said to them, The harvest is great, but the laborers are few. Pray therefore the Lord of the harvest to send forth laborers for his harvest.
Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3 Go forth; lo! I send you as lambs into the midst of wolves.
Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
4 Carry no purse, no bag, no sandals; salute no one by the way.
Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
5 And into whatever house ye enter, first say, Peace be to this house.
Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
6 And if a son of peace be there, your peace shall rest upon it; if not, it shall return to you.
Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
7 And abide in the same house, eating and drinking such things as they give; for the laborer is worthy of his wages. Do not go from house to house.
Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
8 And into whatever city ye enter, and they receive you, eat what is set before you,
Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
9 and heal the sick that are therein, and say to them, The kingdom of God hath come near to you.
og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
10 But into whatever city ye enter, and they receive you not, go out into its streets and say,
Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
11 Even the dust of your city that cleaveth to our feet we wipe off to you; but know this, that the kingdom of God hath come near.
Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
12 And I tell you, that it will be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.
Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
13 Woe to thee, Chorazin! woe to thee, Bethsaida! for if the miracles that were done in you had been done in Tyre and Sidon, they would long ago have repented, sitting in sackcloth and ashes.
Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
14 But it will be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgment, than for you.
Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
15 And thou, Capernaum! shalt thou be exalted to heaven? thou shalt be brought down to the underworld. (Hadēs g86)
Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
16 He that hearkeneth to you, hearkeneth to me; and he that rejecteth you, rejecteth me; but he that rejecteth me, rejecteth him that sent me.
Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
17 And the seventy returned with joy, saying, Lord, even the demons are subject to us in thy name.
Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
18 And he said to them, I saw Satan fall from heaven like lightning.
Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Lo! I have given you power to tread on serpents and scorpions, and over all the might of the enemy; and nothing shall by any means hurt you.
Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
20 Yet rejoice not in this, that the spirits are subject to you; but rejoice that your names have been written in heaven.
dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
21 In that hour he rejoiced in the Holy Spirit, and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, that, though thou didst hide these things from the wise and discerning, thou didst reveal them to babes. Yea, Father, for so it seemed good in thy sight. And turning to the disciples he said,
I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
22 All things were delivered to me by my Father; and no one knoweth who the Son is, but the Father; and who the Father is, but the Son, and he to whom it is the will of the Son to reveal him.
Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
23 And turning to the disciples, he said privately, Blessed are the eyes which see the things that ye are seeing.
Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
24 For I tell you that many prophets and kings desired to see the things which ye are seeing, and saw them not; and to hear the things which ye are hearing, and heard them not.
for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
25 And lo! a certain lawyer stood up to try him, saying, Teacher, what shall I do to inherit everlasting life? (aiōnios g166)
Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
26 And he said to him, What is written in the Law? How readest thou?
Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
27 And he answering said “Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind; and thy neighbor as thyself.”
Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
28 And he said to him, Thou hast answered rightly; do this, and thou shalt live.
Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
29 But he, wishing to justify himself, said to Jesus, And who is my neighbor?
Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
30 Jesus answering said, A certain man was going down from Jerusalem to Jericho, and fell among robbers; who after stripping him of his raiment, and wounding him, departed, leaving him half dead.
Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31 And by chance a certain priest was going down on that road; and when he saw him, he passed by on the other side.
Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
32 And in like manner also a Levite, having arrived at the place, came and saw, and passed by on the other side.
Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
33 But a certain Samaritan, as he was journeying, came where he was, and when he saw him, had compassion,
Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
34 and went to him, and bound up his wounds, pouring on oil and wine, and setting him on his own beast, brought him to an inn, and took care of him.
og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
35 And the next day, he took out two denaries and gave them to the host, and said, Take care of him; and whatever thou spendest more, I, when I come back, will repay thee.
Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
36 Which of these three, dost thou think, was neighbor to him that fell among the robbers?
Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
37 And he said, He that took pity on him. Then said Jesus to him, Go, and do thou likewise.
Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
38 And it came to pass, as they journeyed, that he entered into a certain village; and a certain woman, named Martha, received him into her house.
Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39 And she had a sister called Mary, who sat down at the feet of the Lord, and listened to his word.
Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
40 But Martha was cumbered about much serving; and she came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? Tell her therefore to help me.
Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
41 But the Lord answering said to her, Martha, Martha, thou art anxious and troubled about many things.
Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
42 But one thing is needful. For Mary hath chosen the good part, which shall not be taken away from her.
men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
