Lamentations 3
1 I am the man that hath seen affliction under the rod of His wrath;
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 He hath led me and brought me into darkness, and not into light;
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Yea, against me doth he again and again turn his hand all the day long.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 My flesh and my skin hath he made old; he hath broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 He hath builded against me, and encompassed me with bitterness and woe.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 He hath set me in dark places, as those that have long been dead.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He hath hedged me about, so that I cannot get out; he hath made my chain heavy;
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Yea, when I cry and call aloud, he shutteth out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 He blocketh up my way with hewn stone; he maketh my paths crooked.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 A bear lying in wait hath he been to me, a lion in lurking-places.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 He hath turned aside my ways, and torn me in pieces; he hath made me desolate.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He hath caused the sons of his quiver to pierce my reins.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I have been a laughing-stock to all my people, their song all the day.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 He hath filled me with bitterness; he hath made me drunk with wormwood.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 He hath also broken my teeth with gravel-stones; He hath covered me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Yea, thou hast removed my soul far from peace; I have forgotten prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 And I say, “My confidence and my hope in Jehovah are gone!”
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall!
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Yea, thou wilt remember them, for my soul sinketh within me!
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This I recall to my mind; therefore have I hope;
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 It is of the mercy of Jehovah that we are not consumed; yea, his compassion faileth not;
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 It is new every morning; great is thy faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Jehovah is my portion, saith my soul, therefore do I hope in him.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Jehovah is good to them that trust in him, to the soul that seeketh him.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 It is good that a man hope, and quietly wait for salvation from Jehovah.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 It is good for a man that he bear the yoke in his youth;
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 That he sit alone and keep silence, since He layeth it upon him;
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 That he put his mouth in the dust, [[saying to himself, ]] “Perhaps there may be hope!”
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 That he offer his cheek to the smiter; that he be filled with reproach.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord will not cast off forever;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 For though he cause grief, yet doth he have compassion according to his great mercy;
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 For he doth not willingly afflict and grieve the children of men.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Doth one trample under foot all the prisoners of the earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 Doth he bend the right of a man before the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 Doth he subvert a man in his cause, and shall not the Lord behold it?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who is he that saith, and it cometh to pass, when the Lord hath not commanded?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Cometh not evil, as well as good, from the mouth of the Most High?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Wherefore then murmureth the living man? Let him murmur at his own sin!
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah!
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Let us lift up our hearts with our hands to God in the heavens!
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 We have transgressed; we have rebelled; thou hast not forgiven!
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Thou hast hidden thyself in anger, and hast pursued us; thou hast slain and hast not spared;
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Thou hast hidden thyself in a cloud, that our prayer may not pass through;
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Thou hast made us the offscouring and refuse in the midst of the nations.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 All our enemies have opened their mouths against us;
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Terror and the pit have come upon us, desolation and destruction;
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Mine eye runneth down with streams of water for the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mine eye trickleth down and ceaseth not, without any intermission,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Until Jehovah look down and behold from heaven.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Mine eye is painful to me on account of all the daughters of my city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 They that are my enemies without cause hunt me down like a bird;
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 They take away my life in the dungeon; they cast a stone upon me;
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Waters flow over my head; I say, “I am undone!”
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 I call upon thy name, O Jehovah, from the deep dungeon;
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Hear thou my voice! hide not thine ear from my cry for relief!
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Be near to me, when I call upon thee! Say, “Fear not!”
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Thou maintainest my cause, O Lord; thou redeemest my life!
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Thou, O Jehovah, seest the wrong done to me; Maintain thou my cause!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Thou seest all their vengeance, all their devices against me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Thou hearest their reproach, O Jehovah, all their devices against me,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 The words of my adversaries, and their machinations against me all the day long!
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Behold their sitting down and their rising up! I am their song.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Render to them a recompense, O Jehovah, according to the work of their hands!
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Give them blindness of mind! thy curse be upon them!
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Pursue them in thine anger, and destroy them from under Jehovah's heaven!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
