Jonah 2
1 Then Jonah prayed to Jehovah from the belly of the fish,
Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
2 and said: — I cried by reason of my distress to Jehovah, And he heard me: Out of the depth of the under-world I cried, And thou didst hear my voice. (Sheol h7585)
han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
3 Thou didst cast me into the deep, into the heart of the sea, And the flood compassed me about; All thy billows and thy waves passed over me.
Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
4 And I said, “I am cast out from before thine eyes; Yet I will look again to thy holy temple!”
Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
5 The waters compassed me about, even to the life, The deep enclosed me round about; Sea-weeds were bound around my head;
Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
6 I sank down to the foundations of the mountains; The bars of the earth were about me forever; Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah, my God!
Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
7 When my soul fainted within me, I remembered Jehovah, And my prayer came to thee, To thy holy temple.
Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
8 They that honor lying vanities forsake their mercy;
Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
9 But I will sacrifice to thee with the voice of thanksgiving; I will pay that which I have vowed; Salvation is from Jehovah.
Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
10 And Jehovah commanded the fish, and it cast out Jonah upon the dry land.
Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
