John 1
1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 The same was in the beginning with God.
Han var i upphavet hjå Gud.
3 All things were made through him; and without him was nothing made that hath been made.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 In him is life; and the life was the light of men.
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 And the light hath been shining in the darkness; and the darkness received it not.
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 There was a man, sent from God, whose name was John.
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 He came as a witness, to bear witness of the light, that through him all might believe.
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 He was not the light, but came to bear witness of the light.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 The true light, which enlighteneth every man, was coming into the world.
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world, and the world was made through him, and the world knew him not.
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to his own, and his own received him not.
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 But as many as received him, to them he gave power to become children of God, —to those who believed in his name;
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word became flesh, and dwelt among us, full of grace and truth; and we beheld his glory, a glory as of an only begotten of a father.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 John beareth witness of him, and crieth, saying, This was he of whom I said, He that cometh after me hath gone before me; for he was before me.
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 For out of his fullness have we all received, and grace upon grace.
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 For the Law was given through Moses; grace and truth came through Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No one hath ever seen God; the only begotten God, who is in the bosom of the Father, he hath made him known.
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 And this is the witness of John, when the Jews sent priests and Levites from Jerusalem, to ask him, Who art thou?
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 And he declared, and did not deny; and he declared, I am not the Christ.
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 And they asked him, What then? Art thou Elijah? And he said, I am not. Art thou the prophet? And he answered, No.
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 They said therefore to him, Who art thou? that we may give an answer to those who sent us; what sayest thou of thyself?
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 He said, I am “a voice of one crying aloud in the wilderness, Make straight the way of the Lord,” as said Isaiah the prophet.
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 And they were sent from the Pharisees;
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 and they asked him and said to him, Why then dost thou baptize, if thou art not the Christ, nor Elijah, nor the prophet?
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 John answered them, saying, I baptize in water. There standeth one among you whom ye know not,
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 he who cometh after me, the latchet of whose sandal I am not worthy to loose.
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 These things took place in Bethany beyond the Jordan, where John was baptizing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 The next day he seeth Jesus coming to him, and saith, Behold, the Lamb of God, who taketh away the sin of the world!
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 This is he of whom I said, After me cometh a man, who hath gone before me; for he was before me.
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 And I knew him not; but that he might be made manifest to Israel, therefore I came baptizing in water.
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 And John bore witness, saying, I have seen the Spirit descending as a dove from heaven, and it abode upon him.
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 And I knew him not; but he who sent me to baptize in water, the same said to me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending and abiding on him, he it is that baptizeth in the Holy Spirit.
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 And I have seen and have borne witness, that this is the Son of God.
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 On the morrow John was again standing, and two of his disciples;
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 and looking upon Jesus as he was walking, he saith, Behold, the Lamb of God!
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 The two disciples heard him speaking, and they followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 Jesus turning and seeing them following, saith to them, What seek ye? And they said to him, Rabbi, (that is to say, when interpreted, Teacher, ) where dost thou dwell?
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 He saith to them, Come, and ye shall see. They came therefore and saw where he dwelt; and they abode with him that day. It was about the tenth hour.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 One of the two who heard what John said, and followed him, was Andrew, Simon Peter's brother.
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 He first findeth his own brother Simon, and saith to him, We have found the Messiah; (which is, when interpreted, the Christ.)
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 He brought him to Jesus. Jesus looking upon him said, Thou art Simon, the son of John; thou shalt be called Cephas; (which signifieth Peter, that is, Rock.)
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 On the morrow he determined to go forth into Galilee, and findeth Philip. And Jesus saith to him, Follow me.
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 Now Philip was of Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 Philip findeth Nathanael, and saith to him, We have found him of whom Moses in the Law, and the Prophets wrote, Jesus, the son of Joseph, who is of Nazareth.
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 And Nathanael said to him, Can any good thing come out of Nazareth? Philip saith to him, Come and see.
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 Jesus saw Nathanael coming to him, and saith of him, Behold an Israelite indeed, in whom is no guile.
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 Nathanael saith to him, Whence dost thou know me? Jesus answered and said to him, Before Philip called thee, when thou wast under the fig-tree, I saw thee.
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 Nathanael answered him, Rabbi, thou art the Son of God, thou art the king of Israel.
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus answered and said to him, Because I said to thee, I saw thee under the fig-tree, dost thou believe? Thou shalt see greater things than these.
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 And he saith to him, Truly, truly do I say to you, Ye will see heaven opened, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
