John 6
1 After these things Jesus went away across the lake of Galilee, that of Tiberias.
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 And a great multitude followed him, because they saw the signs which he wrought on the diseased.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 And Jesus went up into the mountain, and sat there with his disciples.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 And the passover, the feast of the Jews, was near.
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Jesus then lifting up his eyes, and seeing that a great crowd was coming to him, saith to Philip, Whence are we to buy bread, that these may eat?
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 But this he said to try him; for he himself knew what he was going to do.
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Philip answered him, Two hundred denaries' worth of bread is not sufficient for them, that each one may take a tittle.
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, saith to him,
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 There is a lad here, who hath five barley-loaves, and two small fishes; but what are they among so many?
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Jesus said, Make the men lie down. Now there was much grass in the place. So the men lay down, in number about five thousand.
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Jesus then took the loaves, and having given thanks, distributed to those that were lying down; in like manner also of the fishes, as much as they desired.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 And when they were filled, he saith to his disciples, Gather up the fragments that remain over, that nothing may be lost.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 So they gathered them up, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley-loaves, which remained over and above to those that had eaten.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 The men therefore seeing the sign which he wrought, said, This is truly the prophet that was to come into the world.
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 Jesus therefore, knowing that they were about to come and take him by force to make him a king, withdrew again to the mountain alone.
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 But when evening came, his disciples went down to the lake,
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 and having gone on board a boat, were going over the lake to Capernaum. And darkness had overtaken them, and Jesus had not yet come to them.
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 And as a strong wind was blowing, the waves ran high.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 When therefore they had rowed about twenty-five or thirty furlongs, they saw Jesus walking on the lake, and drawing near the boat; and they were afraid.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 But he saith to them, It is I, be not afraid.
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Then they were willing to receive him into the boat; and immediately the boat was at the land whither they were going.
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 The day following, the multitude which stood on the other side of the lake having seen that there was no other boat there but one, and that Jesus did not go with his disciples into the boat, but that his disciples went away alone,
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 (but there came other boats from Tiberias near the place where they ate the bread, when the Lord had given thanks; )
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 when therefore the multitude saw that Jesus was not there nor his disciples, they went on board the boats, and came to Capernaum, seeking Jesus.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 And having found him on the other side of the lake, they said to him, Rabbi, when didst thou come hither?
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jesus answered them and said, Truly, truly do I say to you, Ye seek me, not because ye saw signs, but because ye ate of the loaves, and were filled.
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Labor not for the food that perisheth, but for the food that endureth to everlasting life, which the Son of man giveth to you; for on him hath the Father set his seal, even God. (aiōnios g166)
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
28 Then they said to him, What are we to do, that we may work the works of God?
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus answered and said to them, This is the work of God, that ye believe in him whom he sent.
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 They said therefore to him, What sign doest thou, that we may see, and believe thee? What dost thou work?
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Our fathers ate the manna in the wilderness, as it is written, “He gave them bread from heaven to eat.”
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Jesus therefore said to them, Truly, truly do I say to you, Moses hath not given you the bread from heaven; but my Father is giving you the true bread from heaven.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 For the bread of God is that which is coming down from heaven, and giving life to the world.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 They said therefore to him, Lord, evermore give us this bread.
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Jesus therefore said to them, I am the bread of life; he that cometh to me will not hunger; and he that believeth in me will never thirst.
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 But I said to you, that ye have even seen, and do not believe.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 All that the Father giveth me will come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out;
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 for I have come down from heaven, not to do my own will, but the will of him that sent me.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 And this is the will of him that sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up in the last day.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 For this is the will of my Father, that every one who looketh on the Son and believeth in him, shall have everlasting life; and I will raise him up in the last day. (aiōnios g166)
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
41 The Jews therefore murmured about him, because he said, I am the bread which came down from heaven;
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 and they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, one whose father and mother we know? How is it then that this man saith, I have come down from heaven?
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Jesus therefore answered and said to them, Murmur not among yourselves.
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 No one can come to me, unless the Father, who sent me, draw him: and I will raise him up in the last day.
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 It is written in the prophets, “And they shall all be taught of God.” Every one that hath heard the Father, and hath learnt from him, cometh to me.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Not that any one hath seen the Father, but he who is from God; he hath seen the Father.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. (aiōnios g166)
48 I am the bread of life.
Jeg er livsens brød.
49 Your fathers ate the manna in the wilderness, and died.
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 This is the bread which is coming down from heaven, that one may eat of it and not die.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 I am the living bread which came down from heaven; if any one eat of my bread, he will live for ever. Yea, and the bread which I will give for the life of the world is my flesh. (aiōn g165)
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
52 The Jews therefore contended with one another, saying, How can this man give us his flesh to eat?
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Jesus therefore said to them, Truly, truly do I say to you, Unless ye eat the flesh of the Son of man and drink his blood, ye have no life in you.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 He that eateth my flesh and drinketh my blood hath everlasting life; and I will raise him up in the last day. (aiōnios g166)
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
55 For my flesh is true food, and my blood is true drink.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 He that eateth my flesh and drinketh my blood dwelleth in me, and I in him.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 As the living Father sent me, and I live by reason of the Father; so he that eateth me, he also shall live by reason of me.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 This is the bread which came down from heaven; not as the fathers ate, and died; he that eateth this bread will live for ever. (aiōn g165)
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
59 These things he said in a synagogue, while teaching in Capernaum.
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Many therefore of his disciples, when they heard this, said, This teaching is hard; who can listen to it?
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Jesus therefore knew within himself that his disciples were murmuring about this, and said to them, Doth this offend you?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 What then if ye behold the Son of man ascending where he was before?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 It is the spirit which maketh alive; the flesh profiteth nothing. The words which I have spoken to you are spirit, and are life.
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 But there are some of you who do not believe. For Jesus knew from the beginning who they were that did not believe, and who it was that would betray him.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 And he said, For this cause I have told you, that no one can come to me, unless it hath been given him from the Father.
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 From this time many of his disciples went back, and walked no more with him.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Jesus therefore said to the twelve, Do ye also wish to go away?
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? Thou hast words of everlasting life; (aiōnios g166)
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (aiōnios g166)
69 and we have believed and known, that thou art the Holy One of God.
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Jesus answered them, Did not I choose you twelve? and one of you is a devil!
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 He spoke of Judas, the son of Simon Iscariot; for it was he that was about to betray him, being one of the twelve.
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
