John 5
1 After these things there was the feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.
Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
2 Now there is at Jerusalem, by the sheep-gate, a pool, which is called in Hebrew Bethzatha, having five porches.
Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;
3 In these were lying a multitude of diseased persons, blind, lame, withered.
i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;
for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.
5 And a certain man was there, who had had his infirmity thirty-eight years.
No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.
6 Jesus saw this man lying there, and knowing that he had been for a long time diseased, saith to him, Dost thou wish to be made well?
Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»
7 The diseased man answered him, Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pool; but while I am coming, another goeth down before me.
«Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»
8 Jesus saith to him, Rise, take up thy bed, and walk.
Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»
9 And immediately the man was made well, and took up his bed, and walked. And that day was the sabbath.
Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;
10 The Jews therefore said to him that was cured, It is the sabbath; and it is not lawful for thee to take up the bed.
difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»
11 He answered them, He that made me well, the same said to me, Take up thy bed, and walk. T
Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»
12 hey asked him, Who is the man that said to thee, Take up, and walk?
Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»
13 But the diseased man knew not who it was; for Jesus had withdrawn himself, there being a crowd in the place.
Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.
14 Afterwards Jesus found him in the temple, and said to him, Behold, thou art made well; sin no more, lest something worse befall thee.
Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»
15 The man went away, and told the Jews that it was Jesus who had made him well.
Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.
16 And on this account the Jews persecuted Jesus, because he did these things on the sabbath.
Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.
17 But he answered them, My Father is working up to this time, and I work.
Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»
18 On this account the Jews sought the more to kill him, because he not only broke the sabbath, but also said that God was his own Father, making himself equal with God.
Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.
19 Then answered Jesus and said to them, Truly, truly do I say to you, The Son can do nothing of himself, but what he seeth the Father doing; for whatever He doeth, these things the Son also doeth in like manner;
So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.
20 for the Father loveth the Son, and showeth him all things which he himself doeth; and greater works than these will he show him, so that ye will wonder.
For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.
21 For as the Father raiseth up the dead, and giveth them life, so the Son also giveth life to whom he will.
For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.
22 For neither doth the Father judge any one, but hath committed all judgment to the Son;
For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,
23 that all may honor the Son, as they honor the Father. He that honoreth not the Son, honoreth not the Father, who sent him.
so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.
24 Truly, truly do I say to you, He that heareth my word, and believeth him that sent me, hath everlasting life, and cometh not into condemnation, but hath passed out of death into life. (aiōnios g166)
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)
25 Truly, truly do I say to you, The hour is coming and now is, when the dead will hear the voice of the Son of God; and they that hear will live.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.
26 For as the Father hath life in himself, so did he give to the Son also to have life in himself.
For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;
27 And he gave him authority to execute judgment, because he is a son of man.
og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.
28 Marvel not at this; for the hour is coming, in which all that are in the tombs will hear his voice,
De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,
29 and will come forth, they that have done good, to a resurrection of life; they that have done evil, to a resurrection of condemnation.
og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.
30 I can of myself do nothing. As I hear, I judge; and my judgment is just, because I seek not my own will, but the will of him that sent me.
Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.
31 If I bear witness of myself, my witness is not true.
Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.
32 There is another who beareth witness of me; and ye know that the witness which he witnesseth of me is true.
Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.
33 Ye have sent to John, and he hath borne witness to the truth.
De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.
34 But the testimony which I receive is not from man; but these things I say, that ye may be saved.
Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.
35 He was the burning and shining lamp: and ye were willing for a season to rejoice in his light.
Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.
36 But the testimony which I have, is greater than that of John; for the works which the Father hath given me to perform, the works themselves which I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.
Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.
37 And the Father who sent me, he hath borne witness of me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his form.
Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,
38 And ye have not his word abiding in you; for whom he sent, him ye believe not.
og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.
39 Ye search the Scriptures, because ye yourselves think that in them ye have everlasting life; and it is they which testify of me; (aiōnios g166)
De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)
40 and ye are not willing to come to me, that ye may have life.
Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.
41 I receive not honor from men;
Eg tek ikkje mot æra av menneskje,
42 but I know you, that ye have not the love of God in you.
men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.
43 I have come in my Father's name, and ye receive me not; if another come in his own name, him ye will receive.
Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!
44 How can ye believe while ye receive honor from one another, and seek not the honor that is from him who alone is God?
Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?
45 Do not think that I shall accuse you to the Father; there is one that accuseth you, even Moses, in whom ye have placed your hope.
De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.
46 For if ye believed Moses, ye would believe me; for he wrote of me.
For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.
47 But if ye do not believe his writings, how will ye believe my words?
Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»
