John 21
1 After these things he manifested himself again to the disciples at the lake of Tiberias. And he manifested himself in this manner.
Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinarne ved Tiberiassjøen. Med det gjekk det soleis til:
2 There were together Simon Peter, and Thomas called Didymus, and Nathanael of Cana of Galilee, and the sons of Zebedee, and two others of his disciples.
Simon Peter og Tomas - han som me kallar Didymus - og Natanael - han frå Kana i Galilæa - og Sebedæus-sønerne og tvo andre av læresveinarne var der i hop.
3 Simon Peter saith to them, I am going a fishing. They say to him, We also will go with thee. They set out and went into the boat, and on that night caught nothing.
Då segjer Simon Peter til deim: «Eg gjeng’stad å fiska.» «Me vil og med, » segjer dei. So tok dei ut og steig i båten; men den natti fekk dei’kje noko.
4 But when the morning was coming on, Jesus stood on the shore; but the disciples did not know that it was Jesus.
I det bilet det tok til å dagast, stod Jesus med ein gong på strandi; men læresveinarne visste ikkje at det var han.
5 Then Jesus saith to them, Children, have ye any fish? They answered him, No.
Jesus segjer til deim: «De hev vel ikkje noko å eta, born?» «Nei, » svara dei.
6 And he said to them, Cast the net on the right side of the boat, and ye will find. And they cast it, and now they were not able to draw it for the multitude of the fishes.
«Kasta garnet på høgre sida av båten, so fær de fisk, » sagde han. Dei so gjorde, og då var dei ikkje god til å draga garnet, so mykje fisk var der i det.
7 Therefore that disciple whom Jesus loved saith to Peter, It is the Lord. Simon Peter therefore, hearing that it was the Lord, girded on his outer garment, for he had on nothing but his under one, and threw himself into the lake.
Då segjer den læresveinen som Jesus elska, til Peter: «Det er Herren!» Med det same Simon Peter fekk høyra at det var Herren, tok han kjolen sin på seg - for han hadde lagt honom av - og kasta seg i sjøen.
8 And the other disciples came in the boat, (for they were not far from land, only about two hundred cubits, ) dragging the net with the fishes.
Og dei andre læresveinarne kom med båten, og slæpte garnet med fiskarne etter seg; for dei var ikkje langt ifrå land, berre tvo hundrad alner på lag.
9 When therefore they had come to land, they see a fire of coals there, and a fish lying thereon, and bread.
Då dei steig i land, ser dei ein glohaug som ligg der med fisk på og brød.
10 Jesus saith to them, Bring of the fish which ye have now caught.
«Kom hit med noko av den fisken de fekk!» segjer Jesus.
11 Simon Peter therefore went on board, and drew the net to land full of great fishes, a hundred and fifty three; and though there were so many, the net was not broken.
Då steig Simon Peter ut i båten og drog garnet på land; det var fullt av store fiskar, hundrad og tri og femti; men endå det var so mange, gjekk ikkje garnet sund.
12 Jesus saith to them, Come and breakfast. But no one of the disciples durst ask him, Who art thou? knowing that it was the Lord.
«Kom hit og få dykk ein morgonbite!» segjer Jesus. Ingen av læresveinarne våga å spyrja honom: «Kven er du?» dei visste at det var Herren.
13 Jesus cometh and taketh the bread, and giveth them, and the fish likewise.
Då kom Jesus, og tok brødet og gav deim, og like eins fisken.
14 This is now the third time that Jesus manifested himself to his disciples, after he had risen from the dead.
Dette var no tridje gongen Jesus openberra seg for læresveinarne etter at han hadde stade upp frå dei daude.
15 So when they had breakfasted, Jesus saith to Simon Peter, Simon, son of John, lovest thou me more than these? He saith to him, Yea, Lord, thou knowest that I love thee. He saith to him, Feed my lambs.
Som dei no hadde ete morgonverden, segjer Jesus til Simon Peter: «Simon Johannesson, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre, » svarar han; «du veit at eg held av deg.» «Fød lambi mine!» segjer Jesus.
16 He saith to him again a second time, Simon, son of John, lovest thou me? He saith to him, Yea, Lord, thou knowest that I love thee. He saith to him, Tend my sheep.
So segjer han til honom att, andre gongen: «Simon Johannesson, elskar du meg?» Han svarar: «Ja, Herre, du veit eg held av deg.» «Gjæt sauerne mine» segjer Jesus.
17 He saith to him the third time, Simon, son of John, lovest thou me? Peter was grieved because he said to him the third time, Lovest thou me? And he said to him, Lord, thou knowest all things; thou knowest that I love thee. He saith to him, Feed my sheep.
So segjer han til honom tridje gongen: «Simon Johannesson, held du av meg?» Peter tykte det leidt at han spurde honom tridje gongen: «Held du av meg?» Han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg held av deg.» Jesus segjer til han: «Fød sauerne mine!»
18 Truly, truly do I say to thee, when thou wast young, thou didst gird thyself, and walk whither thou wouldst; but when thou hast grown old, thou wilt stretch forth thy hands, and another will gird thee, and carry thee whither thou wouldst not.
«Det segjer eg deg for visst og sant: Då du var yngre, batt du sjølv livgjordi um deg og gjekk dit du vilde; men når du vert gamall, skal du retta ut henderne dine, og ein annan skal binda livgjordi um deg og føra deg dit du ikkje vil.»
19 This he said, signifying by what manner of death he was to glorify God. And having thus spoken, he saith to him, Follow me.
Det sagde han for å vitra um kvaslags daude han skulde koma til å æra Gud med. Då han hadde sagt det, segjer han til honom: «Fylg meg!»
20 Peter, turning round, seeth the disciple whom Jesus loved following, —who also at supper leaned back on his breast, and said, Lord, who is he that betrayeth thee?—
Då Peter snudde seg, ser han at den læresveinen som Jesus elska, fylgde med, han som hadde sete tett innmed honom då dei heldt nattverd, og spurt: «Herre, kven er den som svik deg?»
21 Peter, seeing him, saith to Jesus, Lord, and how will it be with him?
Då Peter såg honom, segjer han til Jesus: «Herre, korleis skal det so ganga honom?»
22 Jesus saith to him, If it be my will that he remain till I come, what is it to thee? Follow thou me.
Jesus svarar: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det? Fylg du meg!»
23 This report therefore went abroad among the brethren, that this disciple was not to die. And yet Jesus did not say to him, He will not die; but, If it be my will that he remain till I come, what is it to thee?
Soleis kom det ordet ut bland brørne: «Den læresveinen døyr ikkje.» Men Jesus sagde ikkje til honom at han ikkje skulde døy; det han sagde var: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det?»
24 This is the disciple who testifieth of these things, and hath written these things; and we know that his testimony is true.
Det er den læresveinen som vitnar um desse ting og hev skrive dette, og me veit at vitnemålet hans er sant.
Det er endå mykje anna som Jesus hev gjort. Skulde det skrivast upp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verdi vilde røma dei bøkerne som då laut skrivast.
