John 10
1 Truly, truly do I say to you, He that entereth not through the door into the sheepfold, but climbeth up some other way, the same is a thief and a robber;
«Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
2 but he that entereth through the door is the shepherd of the sheep.
Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
3 To him the porter openeth; and the sheep hear his voice; and his own sheep he calleth by name, and leadeth them out.
Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
4 When he hath put forth all his own, he goeth before them, and the sheep follow him, because they know his voice.
Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
5 But a stranger they will not follow, but will flee from him; because they know not the voice of strangers.
Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
6 This parable Jesus spoke to them; but they did not understand what the things were which he spoke to them.
Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
7 Jesus therefore said, Truly, truly do I say to you, I am the door of the sheep.
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
8 All those who came are thieves and robbers; but the sheep did not hear them.
Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
9 I am the door; if any one enter through me, he will be saved, and will go in and out, and find pasture.
Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
10 The thief cometh not but to steal, and to kill, and to destroy; I came that they might have life, and have abundance.
Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
11 I am the good shepherd; the good shepherd giveth his life for the sheep.
Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
12 He that is a hireling and not a shepherd, nor the owner of the sheep, seeth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth; and the wolf catcheth them, and scattereth the sheep;
Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
13 because he is a hireling, and careth not for the sheep.
so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
14 I am the good shepherd, and I know my sheep, and they know me,
Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 even as the Father knoweth me, and I know the Father; and I give my life for the sheep.
liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
16 And other sheep I have, which are not of this fold; them also I must bring; and they will hear my voice, and there will be one flock, one shepherd.
Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
17 On this account the Father loveth me, because I lay down my life, that I may take it again.
Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
18 No one taketh it from me, but I lay it down of myself. I have authority to lay it down, and I have authority to take it again; this charge I received from my Father.
Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
19 Again there arose a division among the Jews on account of these words.
Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
20 Many of them said, He hath a demon, and is mad; why do ye hear him?
Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
21 Others said, These are not the words of one that hath a demon. Can a demon open the eyes of the blind?
Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
22 And the feast of the dedication came at Jerusalem. It was winter;
So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
23 and Jesus was walking in the temple, in Solomon's porch.
og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
24 Then came the Jews around him, and said to him, How long dost thou hold our minds in suspense? If thou art the Christ, tell us plainly.
Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
25 Jesus answered them, I have told you, and ye do not believe. The works that I do in my Father's name, these bear witness of me.
Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
26 But ye do not believe, because ye are not of my sheep, as I said to you.
men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
27 My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me;
Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
29 That which my Father hath given me is greater than all; and no one is able to tear [[them]] out of the Father's hand.
Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
30 I and the Father are one.
Eg og Faderen er eitt.»
31 The Jews again took up stones to stone him.
På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
32 Jesus answered them, Many good works have I shown you from the Father; for which of those works do ye stone me?
Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
33 The Jews answered him, Not for a good work do we stone thee, but for blasphemy, and because thou, who art a man, makest thyself God.
«For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
34 Jesus answered them, Is it not written in your Law, “I said, ye are gods”?
Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
35 If he called them gods, to whom the word of God came, and the Scripture cannot be made void,
Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
36 say ye of him whom the Father sanctified, and sent into the world, Thou blasphemest, because I said, I am the Son of God?
segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
37 If I do not the works of my Father, believe me not.
Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
38 But if I do them, though ye believe not me, believe the works; that ye may learn and know that the Father is in me, and I in the Father.
Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
39 They sought therefore to seize him; and he went forth out of their hands.
Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
40 And he went away again beyond the Jordan, to the place where John was at first baptizing; and there he abode.
So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
41 And many came to him, and said, John indeed wrought no sign; but everything that John said of this man was true.
Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
42 And many believed in him there.
Og mange trudde på honom der.
