Job 8
1 Then answered Bildad the Shuhite, and said:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long wilt thou speak such things? How long shall the words of thy mouth be like a strong wind?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Will God pervert judgment? Or will the Almighty pervert justice?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 As thy children sinned against him, He hath given them up to their transgression.
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 But if thou wilt seek early to God, And make thy supplication to the Almighty, —
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 If thou wilt be pure and upright, Surely he will yet arise for thee, And prosper thy righteous habitation;
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 So that thy beginning shall be small, And thy latter end very great.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For inquire, I pray thee, of the former age, And mark what hath been searched out by their fathers;
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 (For we are of yesterday and know nothing, Since our days upon the earth are but a shadow; )
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Will not they instruct thee, and tell thee, And utter words from their understanding?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 “Can the paper-reed grow up without mire? Can the bulrush grow without water?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 While it is yet in its greenness, and is not cut down, It withereth before any other herb.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 Such is the fate of all who forget God; So perisheth the hope of the ungodly.
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 His confidence shall come to nought, And his trust shall prove a spider's web.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 He shall lean upon his house, and it shall not stand; He shall lay fast hold on it, but it shall not endure.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 He is in full green before the sun, And his branches shoot forth over his garden;
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 His roots are entwined about the heap, And he seeth the place of stones;
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 When he shall be destroyed from his place, It shall deny him, saying, 'I never saw thee.'
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Lo! such is the joy of his course! And others shall spring up from his place”
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Behold, God will not cast away an upright man; Nor will he help the evil-doers.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 While he filleth thy mouth with laughter, And thy lips with gladness,
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 They that hate thee shall be clothed with shame, And the dwelling-place of the wicked shall come to nought.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
