Job 42
1 Then Job answered Jehovah, and said:
Då svara Job Herren og sagde:
2 I know that thou canst do every thing, And that no purpose of thine can be hindered.
«Eg skynar at du allting kann; for deg er ingen plan umogleg.
3 Who is he that darkeneth counsel by words without knowledge? Thus have I uttered what I understood not; Things too wonderful for me, which I knew not:
Kven vil uvitug myrkja rådgjerd? Eg tala som ein fåvis mann um under som eg ikkje fata.
4 Hear thou, then, I beseech thee, and I will speak! I will ask thee, and do thou instruct me!
Å høyr no, lat meg få tala! Eg vil deg spyrja, lær du meg!
5 I have heard of thee by the hearing of the ear; But now hath mine eye seen thee.
Fyrr høyrd’ eg berre gjete deg, no ser eg deg med eigne augo.
6 Wherefore I abhor myself, And repent in dust and ashes.
Difor eg tek det i meg att og tregar djupt i mold og oska.»
7 And when Jehovah had spoken these words unto Job, he said to Eliphaz the Temanite: “My wrath is kindled against thee, and against thy two friends; for ye have not spoken concerning me that which is right, as hath my servant Job.
Då no Herren hadde tala desse ordi til Job, sagde han til Elifaz frå Teman: «Eg er harm på deg og dei tvo venerne dine, av di de hev ikkje tala rett um meg soleis som Job, tenaren min.
8 Take ye, therefore, seven bullocks and seven rams, and go to my servant Job, and offer for yourselves a burnt-offering, and my servant Job shall pray for you; for to him alone will I have regard; that I deal not with you according to your folly. For ye have not spoken concerning me that which is right, as hath my servant Job.”
Tak difor sju uksar og sju verar, og gakk til Job, tenaren min, og ofra brennoffer for dykk; og lat Job, tenaren min, beda for dykk! For berre honom vil eg taka til nåde, so eg ikkje gjer ulukka på dykk, for de ikkje hev tala rett um meg soleis som Job, tenaren min.»
9 So Eliphaz the Temanite, and Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite, went and did as Jehovah commanded them; and Jehovah had regard to Job.
Og Elifaz frå Teman og Bildad frå Suah og Sofar frå Na’ama gjekk av stad og gjorde so som Herren hadde sagt til deim, og Herren høyrde Jobs bøn.
10 And Jehovah turned the captivity of Job, when he prayed for his friends, and Jehovah gave him twice as much as he had before.
No vende Herren lagnaden for Job, då han bad for venerne sine; og alt det Job hadde ått, fekk han tvifald att.
11 Then came to him all his brethren, and all his sisters, and all his former acquaintances, and ate bread with him in his house; and condoled with him, and comforted him over all the evil which Jehovah had brought upon him; and every one gave him a piece of money [[a kesita]], and every one a ring of gold.
Og alle brørne og systerne hans kom til honom, og like eins alle dei kjenningar han fyrr hadde havt, og dei åt og drakk med honom i huset hans. Og synte honom medynk og trøysta honom for all den ulukka som Herren ført yver honom, og kvar av deim gav honom ein gullpening og ein gullring.
12 Thus Jehovah blessed the latter end of Job more than the beginning; for he had fourteen thousand sheep, six thousand camels, a thousand yoke of oxen, and a thousand she-asses.
Og Herren velsigna den siste livetidi åt Job meir enn den fyrste; han fekk fjortan tusund sauer og seks tusund kamelar og tusund par uksar og tusund asnor.
13 He had also seven sons, and three daughters.
Og han fekk sju søner og tri døtter;
14 And he called the name of the first Jemima, of the second Kezia, and of the third Kerenhappuch.
den eine av deim kalla han Jemima, den andre Kesia og den tridje Keren-Happuk.
15 And in all the land were no women found so fair as the daughters of Job; and their father gave them an inheritance among their brethren.
Det fanst ikkje so væne kvinnor i heile landet som døtterne åt Job, og far deira let deim erva til liks med brørne deira.
16 And Job lived after this a hundred and forty years, and saw his sons, and his sons' sons, even four generations.
Etter dette livde Job hundrad og fyrti år, og såg born og barneborn, fire ættleder.
17 Then Job died, being old and satisfied with days.
Og Job døydde gamall og mett av dagar.
