Job 40
1 Moreover Jehovah spake to Job, and said:
Og Herren svara Job og sagde:
2 Will the censurer of the Almighty contend with him? Will the reprover of God answer?
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 Then Job answered Jehovah, and said:
Då svara Job Herren og sagde:
4 Behold, I am vile! what can I answer thee? I will lay my hand upon my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 Once have I spoken, but I will not speak again; Yea, twice, but I will say no more.
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 Then spake Jehovah to Job out of the whirlwind, and said:
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 Gird up now thy loins like a man! I will ask thee, and do thou instruct me!
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Wilt thou even disannul my right? Wilt thou condemn me, that thou mayst be righteous?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 Hast thou an arm like God's? Or canst thou thunder with thy voice like him?
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 Deck thyself with grandeur and majesty, And array thyself in splendor and glory!
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Send forth the fury of thy wrath! Look upon every proud one, and abase him!
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 Look upon every proud one, and bring him low; Yea, tread down the wicked in their place!
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide them in the dust together; Shut up their faces in darkness!
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 Then, indeed, will I give thee the praise, That thine own right hand can save thee.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Behold the river-horse, which I have made as well as thyself; He feedeth on grass like the ox.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 Behold, what strength is in his loins! And what force in the muscles of his belly!
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 He bendeth his tail, like the cedar, And the sinews of his thighs are twisted together.
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 His bones are pipes of brass, And his limbs are bars of iron.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He is chief among the works of God; He that made him gave him his sword.
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 For the mountains supply him with food, Where all the beasts of the field play.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 He lieth down under the lote-plants, In the covert of reeds, and in the fens.
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 The lote-plants cover him with their shadow, And the willows of the brook compass him about.
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 Lo! the stream overfloweth, but he starteth not; He is unmoved though Jordan rush forth even to his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 Can one take him before his eyes, Or pierce his nose with hooks?
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
