< Job 31 >

1 I made a covenant with mine eyes; How then could I gaze upon a maid?
Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.
2 For what is the portion appointed by God from above, And the inheritance allotted by the Almighty from on high?
Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?
3 Is not destruction for the wicked, And ruin for the workers of iniquity?
Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?
4 Doth He not see my ways, And number all my steps?
Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?
5 If I have walked with falsehood, And if my foot hath hasted to deceit,
Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik
6 Let him weigh me in an even balance; Yea, let God know my integrity!
- Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -
7 If my steps have turned aside from the way, And my heart gone after mine eyes, Or if any stain hath cleaved to my hand,
Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,
8 Then I may sow, and another eat; And what I plant, may it be rooted up!
so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!
9 If my heart hath been enticed by a woman, Or if I have watched at my neighbor's door,
Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,
10 Then let my wife grind for another, And let other men lie with her!
so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!
11 For this were a heinous crime, Even a transgression to be punished by the judges;
For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,
12 Yea, it were a fire that would consume to destruction, And root out all my increase.
ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.
13 If I have refused justice to my man-servant or maid-servant, When they had a controversy with me,
Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?
14 Then what shall I do when God riseth up? And when he visiteth, what shall I answer him?
- Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?
15 Did not He that made me in the womb make him? Did not one fashion us in the womb?
Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -
16 If I have refused the poor their desire, And caused the eyes of the widow to fail;
Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,
17 If I have eaten my morsel alone, And the fatherless hath not partaken of it;
hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,
18 (Nay, from my youth he grew up with me as with a father, And I have helped the widow from my mother's womb; )
- nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -
19 If I have seen any one perishing for want of clothing, Or any poor man without covering;
Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,
20 If his loins have not blessed me, And he hath not been warmed with the fleece of my sheep;
og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,
21 If I have shaken my hand against the fatherless, Because I saw my help in the gate, —
hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:
22 Then may my shoulder fill from its blade, And my fore-arm be broken from its bone!
Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!
23 For destruction from God was a terror to me, And before his majesty I could do nothing.
For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.
24 If I have made gold my trust, Or said to the fine gold, Thou art my confidence;
Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,
25 If I have rejoiced, because my wealth was great, And my hand had found abundance;
Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,
26 If I have beheld the sun in his splendor, Or the moon advancing in brightness,
såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,
27 And my heart hath been secretly enticed, And my mouth hath kissed my hand,
vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,
28 This also were a crime to be punished by the judge; For I should have denied the God who is above.
so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.
29 If I have rejoiced at the destruction of him that hated me, And exulted when evil came upon him;
Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,
30 (Nay, I have not suffered my mouth to sin, By asking with curses his life; )
- men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -
31 If the men of my tent have not exclaimed, “Who is there that hath not been satisfied with his meat?”
hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»
32 The stranger did not lodge in the street; I opened my doors to the traveller.
- Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -
33 Have I, after the manner of men, hidden my transgression, Concealing my iniquity in my bosom,
hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,
34 Then let me be confounded before the great multitude! Let the contempt of families cover me with shame! Yea, let me keep silence! let me never appear abroad!
di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?
35 O that there were one who would hear me! Behold my signature! let the Almighty answer me. And let mine adversary write down his charge!
Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,
36 Truly I would wear it upon my shoulder; I would bind it upon me as a crown.
den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans
37 I would disclose to him all my steps; I would approach him like a prince.
eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.
38 If my land cry out against me, And its furrows bewail together;
Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,
39 If I have eaten of its fruits without payment, And wrung out the life of its owners,
åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:
40 Let thorns grow up instead of wheat, And noxious weeds instead of barley. The words of Job are ended.
Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.

< Job 31 >