Job 23
1 Then Job answered and said:
Da tok Job til orde og sa:
2 Still is my complaint bitter; But my wound is deeper than my groaning.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 O that I knew where I might find him! That I might go before his throne!
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 I would order my cause before him, And fill my mouth with arguments;
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 I should know what he would answer me, And understand what he would say to me.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Would he contend with me with his mighty power? No! he would have regard to me.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Then would an upright man contend with him, And I should be fully acquitted by my judge.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 But, behold, I go eastward, and he is not there; And westward, but I cannot perceive him;
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 To the north, where he worketh, but I cannot behold him; He hideth himself on the south, and I cannot see him.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 But he knoweth the way which is in my heart; When he trieth me, I shall come forth as gold.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 My feet have trodden in his steps; His way I have kept, and have not turned aside from it.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 I have not neglected the precepts of his lips; Above my own law have I esteemed the words of his mouth.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 But he is of one mind, and who can turn him? And what he desireth, that he doeth.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 He performeth that which is appointed for me; And many such things are in his mind!
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Therefore I am in terror on account of him; When I consider, I am afraid of him.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 For God maketh my heart faint; Yea, the Almighty terrifieth me;
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Because I was not taken away before darkness came, And he hath not hidden darkness from mine eyes.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
