Job 13
1 Lo! all this mine eye hath seen; Mine ear hath heard and understood it.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 What ye know, I know also; I am not inferior to you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 But O that I might speak with the Almighty! O that I might reason with God!
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 For ye are forgers of lies; Physicians of no value, all of you!
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 O that ye would altogether hold your peace! This, truly, would be wisdom in you.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Hear, I pray you, my arguments; Attend to the pleadings of my lips!
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Will ye speak falsehood for God? Will ye utter deceit for him?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Will ye be partial to his person? Will ye contend earnestly for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Will it be well for you, if he search you thoroughly? Can ye deceive him, as one may deceive a man?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 Surely he will rebuke you, If ye secretly have respect to persons.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Doth not his majesty make you afraid, And his dread fall upon you?
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your maxims are words of dust; Your fortresses are fortresses of clay.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Hold your peace, and let me speak: And then come upon me what will!
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Why do I take my flesh in my teeth, And put my life in my hand?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Lo! he slayeth me, and I have no hope! Yet will I justify my ways before him.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 This also shall be my deliverance; For no unrighteous man will come before him.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hear attentively my words, And give ear to my declaration!
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Behold, I have now set in order my cause; I know that I am innocent.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is he that can contend with me? For then would I hold my peace, and die!
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Only do not unto me two things, Then will I not hide myself from thy presence;
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Let not thy hand be heavy upon me, And let not thy terrors make me afraid:
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Then call upon me, and I will answer; Or I will speak, and answer thou me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 How many are my iniquities and sins? Make me to know my faults and transgressions.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Wherefore dost thou hide thy face, And account me as thine enemy?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Wilt thou put in fear the driven leaf? Wilt thou pursue the dry stubble?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For thou writest bitter things against me, And makest me inherit the sins of my youth.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Yea, thou puttest my feet in the stocks, And waterest all my paths; Thou hemmest in the soles of my feet.
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 And I, like an abandoned thing, shall waste away; Like a garment which is moth-eaten.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
