Job 12
1 Then Job answered and said:
Då svara Job og sagde:
2 No doubt ye are the whole people! And wisdom will die with you!
«Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
3 But I have understanding as well as you; I am not inferior to you: Yea, who knoweth not such things as these?
Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
4 I am become a laughing-stock to my friend, —I who call upon God, that he would answer me! The innocent and upright man is held in derision.
Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
5 To calamity belongeth contempt in the mind of one at ease; It is ready for them that slip with the feet.
Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
6 The tents of robbers are in prosperity, And they who provoke God are secure, Who carry their God in their hand.
Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
7 For ask now the beasts, and they will teach thee; Or the fowls of the air, and they will tell thee;
Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
8 Or speak to the earth, and it will instruct thee; And the fishes of the sea will declare unto thee.
og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
9 Who among all these doth not know That the hand of Jehovah doeth these things?
Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
10 In whose hand is the soul of every living thing, And the breath of all mankind.
Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
11 Doth not the ear prove words, As the mouth tasteth meat?
Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
12 With the aged is wisdom, And with length of days is understanding.
Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
13 With Him are wisdom and strength; With Him counsel and understanding.
Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
14 Lo! he pulleth down, and it shall not be rebuilt; He bindeth a man, and he shall not be set loose.
Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
15 Lo! he withholdeth the waters, and they are dried up; He sendeth them forth, and they lay waste the earth.
Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
16 With him are strength and wisdom; The deceived and the deceiver are his.
Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
17 He leadeth counsellors away captive, And judges he maketh fools.
rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
18 He looseth the authority of kings, And bindeth their loins with a cord.
Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
19 He leadeth priests away captive, And overthroweth the mighty.
Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
20 He removeth speech from the trusty, And taketh away judgment from the elders.
Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
21 He poureth contempt upon princes, And looseth the girdle of the mighty.
og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
22 He revealeth deep things out of darkness, And bringeth the shadow of death to light.
Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
23 He exalteth nations, and destroyeth them; He enlargeth nations, and leadeth them captive.
Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
24 He taketh away the understanding of the great men of the land, And causeth them to wander in a wilderness, where is no path;
Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
25 They grope in the dark without light; He maketh them stagger like a drunken man.
dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
