Job 11
1 Then answered Zophar the Naamathite, and said:
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 Shall not the multitude of words receive an answer? Shall the man of words be justified?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 Shall thy boastings make men hold their peace? Shalt thou mock, and none put thee to shame?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 Thou sayest, My speech is pure; I am clean in thine eyes, [[O God!]]
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 But O that God would speak, And open his lips against thee;
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 That he would show thee the secrets of his wisdom, —His wisdom, which is unsearchable! Then shouldst thou know that God forgiveth thee many of thine iniquities.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 Canst thou search out the deep things of God? Canst thou find out the Almighty to perfection?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol h7585)
9 The measure thereof is longer than the earth, And broader than the sea.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 If he apprehend, and bind, and bring to trial, Who shall oppose him?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 For he knoweth the unrighteous; He seeth iniquity, when they do not observe it.
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 But vain man is without understanding; Yea, man is born a wild ass's colt.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 If thou direct thy heart, And stretch out thy hands, toward him;
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 If thou put away iniquity from thy hand, And let not wickedness dwell in thy habitation, —
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 Then shalt thou lift up thy face without spot; Yea, thou shalt be steadfast, and have no fear.
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 For thou shalt forget thy misery, Or remember it as waters that have passed away.
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 Thy life shall be brighter than the noon-day; Now thou art in darkness, thou shalt then be as morning.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 Thou shalt be secure, because there is hope; Now thou art disappointed, thou shalt then rest in safety.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 Thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; And many shall make suit unto thee.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 But the eyes of the wicked shall be wearied out; They shall find no refuge; Their hope is—the breathing forth of life.
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
