James 1
1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are scattered abroad, greeting.
Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
2 Count it all joy, my brethren, when ye fall into various temptations;
Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
3 knowing that the trying of your faith worketh endurance.
da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4 But let endurance have a perfect work, that ye may be perfect and entire, wanting in nothing.
men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5 But if any one of you is wanting in wisdom, let him ask of God, who giveth to all liberally, and upbraideth not; and it will be given him.
Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6 But let him ask in faith, nothing doubting; for he that doubteth is like a wave of the sea driven by the wind and tossed.
Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7 For let not that man think that he shall receive anything from the Lord,
For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8 a double-minded man as he is, unstable in all his ways.
slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9 Let the brother of low degree glory in that he is exalted;
Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10 but the rich, in that he is made low; because as the flower of the grass he will pass away.
og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11 For the sun rose with its burning heat, and withered the grass, and its flower fell off, and the beauty of its appearance perished; so also will the rich man fade away in his ways.
solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
12 Blessed is the man that endureth temptation; for when he is approved, he will receive the crown of life, which He promised to them that love him.
Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13 Let no one when he is tempted, say, I am tempted by God; for God cannot be tempted with evil, and he tempteth no one.
Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 But each one is tempted when by his own lust he is led away and enticed;
Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
15 then lust, having conceived, bringeth forth sin, and sin, when completed, bringeth forth death.
derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16 Do not err, my beloved brethren.
Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 Every good gift and every perfect gift is from above, coming down from the Father of the lights, with whom is no change, nor shadow from turning.
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
18 Of his own will he begot us with the word of truth, that we should be a kind of first-fruits of his creatures.
Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19 Wherefore, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath.
I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
20 For the wrath of man worketh not the righteousness of God.
for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
21 Wherefore put off all filthiness, and excess of wickedness, and receive with meekness the implanted word, which is able to save your souls.
Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
22 But be doers of the word, and not hearers only, deceiving yourselves.
Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
23 For if any one is a hearer of the word, and not a doer, he is like a man beholding his natural face in a glass;
For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
24 for he beholds himself, and goes away, and immediately forgets what manner of man he was.
han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
25 But he who looks into the perfect law of liberty, and remains there, being not a forgetful hearer, but a doer of the work, this man will be blessed in his deed.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
26 If any one thinks that he is religious, and bridles not his tongue, but deceives his own heart, this man's religion is vain.
Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27 Pure religion and undefiled before God, the Father, is this, to visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep one's self unspotted from the world.
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
