Hebrews 1
1 God, who at different times and in different ways spoke of old to the fathers by the prophets,
Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
2 hath at the end of these days spoken to us by his Son, whom he appointed heir of all things, by whom he also made the worlds, (aiōn g165)
så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
3 who being a brightness from his glory and an image of his being, and upholding all things by the word of his power, when he had by himself accomplished a cleansing of sins, sat down on the right hand of the Majesty on high;
han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4 having become so much superior to the angels, as he hath inherited a more excellent name than they.
og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5 For to which of the angels did he ever say: “Thou art my Son, I this day have begotten thee?” and again: “I will be to him a Father, and he shall be to me a Son?”
For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
6 And again, when he hath brought in the first-begotten into the world, he saith: “And let all the angels of God pay him homage.”
Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
7 And of the angels he saith: “Who maketh his angels winds, and his ministers a flame of fire;”
Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
8 but of the Son: “Thy throne, O God, is for ever and ever; and the sceptre of thy kingdom is a sceptre of righteousness. (aiōn g165)
men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
9 Thou lovedst righteousness, and hatedst iniquity; therefore God, thy God, anointed thee with the oil of gladness above thy fellows.”
du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
10 And: “Thou, Lord, in the beginning didst found the earth, and the heavens are the works of thy hands.
Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
11 They will perish, but thou remainest; and they will all become old as doth a garment,
de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
12 and thou wilt fold them up as a vesture, and they will be changed; but thou art the same, and thy years will not fail.”
og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
13 But to which of the angels hath he ever said: “Sit on my right hand, until I make thine enemies thy footstool?”
Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
14 Are they not all ministering spirits, sent forth to minister for the sake of those who are to inherit salvation?
Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
