Ecclesiastes 4
1 Then I turned and saw all the oppressions which take place under the sun; and, behold, there were the tears of the oppressed, and they had no comforter; and from the hand of their oppressors there was violence, and they had no comforter.
Framleides såg eg på alle dei valdsverk som vert gjorde under soli. Det rann frå deim som leid, og ingen trøysta deim; valdsmenner bruka magt mot deim, og ingen trøysta deim.
2 Therefore I praised the dead, who have been long ago dead, more than the living, who are yet alive.
Då laut eg segja at dei avlidne, dei som alt hadde fenge døy, dei var sælare enn dei livande som endå er i live.
3 Yea, better than both of them is he who hath not yet been, who hath not seen the evil work which is done under the sun.
Men sælare enn båe tvo er den som ikkje hev vorte til endå, og som hev sloppe å sjå det vonde verk som folk gjer under soli.
4 And I saw all labor, and all success in work, that for this a man is envied by his neighbor. This also is vanity, and striving after wind.
Og eg såg at alt stræv og all dugleik i arbeidet ikkje er anna enn ovund som driv den eine fyre den andre. Det og er fåfengd og jag etter vind.
5 The fool foldeth his hands together and eateth his own flesh.
Dåren legg henderne i kross og et sitt eige kjøt.
6 Better is a hand full of quietness, than both hands full of weariness and striving after wind.
Betre ein neve med ro enn båe henderne fulle av møda og jag etter vind.
7 Then I turned and saw other vanity under the sun.
Og endå noko såg eg som er fåfengt under soli:
8 There is one who is alone, and no one with him; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end to all his labor, and his eye is not satisfied with riches. “For whom, then [[saith he]], do I labor and deprive myself of good?” This also is vanity; yea, it is an evil thing!
Det hender at ein mann stend åleine og hev ingen annan med seg, korkje son eller bror; og like vel er det ingen ende på alt strævet hans, og augo hans vert ikkje mette av rikdom. Men kven strævar eg for og neittar meg sjølv det som godt er? Det er fåfengt, og ei leid møda er det.
9 Two are better than one, because they have a good reward for their labor.
Tvo er betre farne enn ein, for dei hev god løn for strævet sitt.
10 For if they fall, the one will lift his fellow up; but woe to him who is alone when he falleth, and hath not another to help him up!
Um dei dett, kann den eine reisa upp felagen sin; men usæl er einstødingen som dett og ikkje hev nokon til å reisa seg upp!
11 Again, if two lie together, then they have heat; but how can one be warm alone?
Likeins når tvo ligg i hop, so vert dei varme, men korleis skal ein verta varm åleine?
12 And if an enemy prevail against one, two shall withstand him; and a threefold cord is not quickly broken.
Og um nokon kann vinna yver den som er åleine, so kann tvo standa seg imot honom, og tritvinna tråd slit ein ikkje av so snart.
13 Better is a child poor but wise, than a king old and foolish, who will no more be admonished.
Betre er ein fatig og vis ungdom enn ein gamall og fåvitug konge som ikkje lenger veit å lata seg segja.
14 For out of prison cometh forth such a one to reign; for in his own kingdom he was born a poor man.
For ein slik ungdom steig or fangehuset upp til kongedøme, endå han var fødd i fatigdom i den andre sitt rike.
15 I saw that all the living, who walk under the sun, were with the child who stood up in his stead.
Eg såg alle livande som ferdast under soli fylgja med ungdomen, han den andre som skulde koma i staden for hin.
16 There was no end to all the people before whom he went forth; yet they that come afterwards shall not rejoice in him. This also is vanity, and striving after wind.
Det var ingen ende på alt folket, alle dei som han var førar for. Like vel er dei ikkje glade i honom, dei som sidan kom. Nei, det og er fåfengd og jag etter vind.
