Acts 8
1 And Saul was consenting to his death. And there arose on that day a great persecution against the church which was at Jerusalem; and all were scattered abroad throughout the regions of Judaea and Samaria, except the apostles.
Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
2 And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
3 But Saul ravaged the church, entering house after house, and dragging both men and women, committed them to prison.
Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
4 Now those that had been scattered abroad went through the country preaching the word.
De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
5 And Philip went down to a city of Samaria, and preached to them the Christ.
Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
6 And the multitudes with one accord gave heed to the things spoken by Philip, when they heard and saw the signs which he wrought.
Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
7 For from many that had unclean spirits came they out crying with a loud voice; and many that were palsied, and that were lame, were cured.
For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
8 And there was great joy in that city.
Og det blev stor glede der i byen.
9 But before their arrival a certain man, named Simon, was in the city, a man practising sorcery, and amazing the people of Samaria, saying that he himself was some great person;
Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
10 to whom they gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is the Power of God, which is called Great.
ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
11 And to him they gave heed, because they had for a long time been amazed by his sorceries.
Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
12 But when they believed Philip, publishing the glad tidings concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
13 And Simon himself also believed, and having been baptized he continued with Philip, and was amazed when he beheld the miracles and signs which were wrought.
Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
14 And the apostles at Jerusalem, hearing that Samaria had received the word of God, sent to them Peter and John;
Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
15 who, having come down, prayed for them that they might receive the Holy Spirit.
disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
16 For it had not yet fallen upon any of them; but they had only been baptized into the name of the Lord Jesus.
for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
17 Then they laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
18 But Simon, seeing that the Spirit was given through the laying on of the apostles' hands, offered them money,
Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19 saying, Give me also this power, that on whomever I lay my hands, he may receive the Holy Spirit.
Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
20 But Peter said to him, Thy money perish with thee! because thou didst think to obtain the gift of God with money.
Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 Thou hast neither part nor lot in this matter; for thy heart is not right in the sight of God.
Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22 Repent therefore of this thy wickedness, and pray the Lord, if haply the thought of thy heart may be forgiven thee.
Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
23 For I perceive that thou art in the gall of bitterness, and in the bond of iniquity.
For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
24 And Simon answering said, Pray ye to the Lord for me, that none of the things which ye have spoken may come upon me.
Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
25 They then, when they had testified and spoken the word of the Lord, were returning to Jerusalem, and publishing the glad tidings in many villages of the Samaritans.
Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
26 But an angel of the Lord spoke to Philip, saying, Arise, and go towards the south, to the way that goeth down from Jerusalem to Gaza. This is a desert way.
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
27 And he arose and went; and lo! a man of Ethiopia, a eunuch, a high officer of Candace queen of the Ethiopians, who had the charge of all her treasure, and had come to Jerusalem to worship,
Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
28 was returning and sitting in his chariot; and he was reading the prophet Isaiah.
og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
29 And the Spirit said to Philip, Go near and join thyself to this chariot.
Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
30 And Philip ran up, and heard him reading Isaiah the prophet, and said, Well, but dost thou understand what thou art reading?
Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
31 And he said, How can I, unless some one shall guide me? And he invited Philip to come up and sit with him.
Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
32 And the passage of the scripture which he was reading was this: “He was led as a sheep to the slaughter; and like a lamb dumb before his shearer, so he openeth not his mouth.
Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
33 In his humiliation judgment was refused him; and who shall describe his generation? for his life is taken away from the earth.”
i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
34 And the eunuch answering said, I pray thee, of whom doth the prophet say this? Of himself, or of some other man?
Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
35 And Philip opened his mouth, and beginning with this scripture declared to him the glad tidings concerning Jesus.
Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
36 And as they went along the road, they came to a certain water; and the eunuch saith, See, here is water; what is there to hinder my being baptized?
Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 And he commanded that the chariot should stop; and they both went down into the water, both Philip and the eunuch; and he baptized him.
Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
39 But when they had come up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip; and the eunuch saw him no more, for he went on his way rejoicing.
Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
40 But Philip was found at Azotus; and passing through, he published the glad tidings in all the cities, till he came to Caesarea.
Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
