Acts 4
1 And while they were speaking to the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came upon them,
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 being indignant that they taught the people, and proclaimed in Jesus the resurrection from the dead.
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 And they laid hands upon them, and put them in prison until the next day; for it was now evening.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 Many however of those who heard the word believed; and the number of the men became five thousand.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 And it came to pass on the next day, that their rulers and elders and scribes,
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 and Annas the high-priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high-priest, were gathered together at Jerusalem.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 And when they had set them in the midst, they asked, By what power, or by what name, did ye do this?
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them, Rulers of the people, and elders of Israel!
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 If we are this day examined in respect to a good deed done to a cripple, by what means he hath been restored,
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ the Nazarene, whom ye crucified, whom God raised from the dead, —by him doth this man stand here before you sound.
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 This is the stone which was set at nought by you the builders, which is become a cornerstone.
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 And there is salvation in no other; for there is not another name under heaven, that hath been given among men, by which we must be saved.
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 And when they beheld the boldness of Peter and John, and perceived that they were unlearned and common men, they wondered; and they recognized them as having been with Jesus.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 And seeing the man that had been cured standing with them, they could say nothing in reply.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 saying, What shall we do to these men? for that indeed a remarkable sign hath been wrought by them is manifest to all that dwell in Jerusalem; and we cannot deny it.
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 But that it spread no further among the people, let us strictly forbid them with threats to speak any longer in this name to any one.
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 And they called them, and commanded them not to speak at all, nor teach, in the name of Jesus.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 But Peter and John answered and said to them, Whether it is right in the sight of God to hearken to you rather than to God, judge ye.
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 For we cannot but speak the things which we saw and heard.
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 So, having further threatened them, they let them go, finding no way to punish them, on account of the people; because all were glorifying God for that which had been done.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 For the man was above forty years old, on whom this sign of the healing had been wrought.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 And being released they went to their own company, and reported all that the chief priests and elders had said to them.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 And on hearing it, they lifted up their voice to God with one accord, and said, Lord, thou art he that made heaven and earth and sea, and all things that are in them;
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 who by the mouth of thy servant David said, “Why did the heathen rage, and the peoples meditate vain things?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 The kings of the earth came up, and the rulers assembled together, against the Lord, and against his Anointed.”
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 For in truth against thy holy servant Jesus, whom thou didst anoint, did both Herod and Pontius Pilate, with the gentiles, and the peoples of Israel, assemble in this city,
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 to do whatever thy hand and thy will before determined to be done.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 And now, Lord, look upon their threatenings, and grant to thy servants that with all boldness they may speak thy word,
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 while thou stretchest forth thy hand to heal, and signs and wonders are wrought through the name of thy holy servant Jesus.
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 And when they had prayed, the place was shaken where they were assembled; and they were all filled with the Holy Spirit, and they spoke the word of God with boldness.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 And the multitude of those who believed were of one heart, and of one soul; and not one of them said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 And with great power did the apostles give their testimony to the resurrection of the Lord Jesus; and great grace was upon them all.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 For there was no one among them that was in want; for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 and laid them at the feet of the apostles; and distribution was made to every one, according as he had need.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 And Joseph, who by the apostles was surnamed Barnabas, (which is, when interpreted, Son of consolation, ) a Levite, born in Cyprus,
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 having land, sold it, and brought the money, and laid it at the feet of the apostles.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
