Acts 3
1 And Peter and John were going up together to the temple, at the hour of prayer, which is the ninth hour.
Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
2 And a certain man lame from his birth was carried along, whom they laid daily at the gate of the temple which is called Beautiful, to ask alms of those who entered the temple;
Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
3 who, seeing Peter and John about to go into the temple, asked alms.
Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
4 And Peter fixing his eyes upon him, with John, said, Look upon us.
Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
5 And he gave heed to them, expecting to receive something from them.
Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
6 Then Peter said, Silver and gold have I none; but what I have I give thee. In the name of Jesus Christ the Nazarene, rise up and walk.
Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
7 And grasping him by the right hand, he raised him up; and immediately his feet and ankles received strength.
So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
8 And leaping forth he stood, and walked, and entered with them into the temple, walking and leaping, praising God.
Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
9 And all the people saw him walking, and praising God;
Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
10 and they recognized him as the man that sat for alms at the Beautiful Gate of the temple; and they were filled with wonder and amazement at that which had happened to him.
Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
11 And as he held fast to Peter and John, all the people ran together to them in the porch that is called Solomon's greatly wondering.
Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
12 But Peter seeing it, answered the people: Men of Israel, why wonder ye at this? Or why look ye earnestly on us, as though by our own power or godliness we had made this man to walk?
Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
13 The God of Abraham and Isaac and Jacob, the God of our fathers, hath glorified his servant Jesus, whom ye indeed delivered up, and denied him in the presence of Pilate, when he had decided to release him.
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
14 But ye denied the holy and righteous one, and asked that a murderer should be granted to you.
Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
15 But the author of life ye killed; whom God raised from the dead, whereof we are witnesses.
Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
16 And his name, through faith in his name, made this man strong, whom ye see and know; yea, the faith which is through him gave him this perfect soundness in the presence of you all.
Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
17 And now, brethren, I know that ye acted in ignorance, as did also your rulers.
Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
18 But God thus fulfilled what he had before announced by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer.
Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
19 Repent therefore and turn from your ways, that your sins may be blotted out, in order that the times of refreshing may come from the presence of the Lord,
So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
20 and that he may send forth Christ Jesus, who was before appointed for you;
og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
21 whom heaven indeed must receive until the times of a restoration of all things; of which times God spoke by the mouth of his holy prophets from the days of old. (aiōn g165)
han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
22 Moses indeed said, “A prophet will the Lord your God raise up to you from among your brethren, as be raised up me; him shall ye hear in all things, whatever he shall speak to you.
For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
23 And it shall come to pass, that every soul which doth not hear that prophet shall be utterly destroyed from among the people.”
Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
24 And all the prophets also, Samuel and those who followed, as many as spoke, announced these days.
Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
25 Ye are the sons of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, “And in thy posterity shall all the families of the earth be blessed.”
De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
26 To you first, God, having raised up his servant, sent him to bless you in turning away every one of you from your iniquities.
De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
